Aktuelt / Politikk
EU-direktiv for energisparing vedtatt
Norske hus kan omfattes av nytt energidirektiv for byggebransjen fra EU. Krever solceller på alle nye bolighus og energikutt i bolig på over 20 prosent fra 2035.
Norske hus kan omfattes av nytt energidirektiv for byggebransjen fra EU. Krever solceller på alle nye bolighus og energikutt i bolig på over 20 prosent fra 2035.
Det har vært heftige dragkamper om bygg og energi i EU denne våren. Fredag 12. april ble Byggenergidirektivet vedtatt.
Foto: Álvaro Millán/FlickrDet har foregått en sjelden kamp i EUs ministerråd denne våren. Vanligvis er sakene for lengst avklart når de skal stemples gjennom rådet, men når det gjelder det nye Byggenergidirektivet har medlemslandenes finansministre slitt med å bli enige.
Fredag 12. april ble de likvel enige, melder blant annet Energi og Klima. Mot Italia og Ungarns stemmer og med sentrale land som Polen, Sverige og Tsjekkia som avstående, ble en justert tekst vedtatt. Denne teksten vil også kunne bli gjeldende i EØS-landet Norge.
Solceller og prosentkrav
Brussel-korrespondenten til Energi og Klima, Alf Ole Ask, trekker frem at det nye direktivet blant annet stiller krav om at «hvert medlemsland skal innen 2026 lage sin egen plan for å redusere gjennomsnittlig bruk av primærenergi i boliger med 16 prosent frem til 2030 og med 20-22 prosent frem til 2035».
Det planlegges også ekstratiltak for å bedre de aller minst energieffektive bygningene.
I tillegg skal solceller på taket bli påbudt for alle nye bolighus fra 2030. På samme tidspunkt skal også alle nye boligbygg i EU være nullutslippshus. EU setter også krav om at det etter 2040 ikke skal finnes gassfyrte kjeler for oppvarming av hus i EU, heter det hos Energi og Klima.
Blir offentlig høring
Elisabeth Sæther, statssekretær i Energidepartementet fra Arbeiderpartiet, forklarer til Nettavisen at dette også kan få følger for Norge.
– Når EU har publisert nytt bygningsenergidirektiv vil det sendes på offentlig høring i Norge. Departementet vil på vanlig måte gjøre en vurdering av direktivets EØS-relevans og eventuelle behov for tilpasninger for å ivareta norske interesser, sier hun til Nettavisen.
Samme sted er blant annet forbrukerorganisasjonen Huseierne kritisk til de nye kravene. De viser til egne beregninger og mener at det vil koste en vanlig boligeier fra 500 000 kroner og oppover å forbedre huset i flere energiklasser. Mens et løft fra energiklasse G til F vil koste mellom 100 og 300 000 kroner. De foreslår skatte- og momsfradrag for oppgraderinger i motsetning til søknader om pengestøtte.
– Det er to millioner boliger totalt som skal oppgraderes. Det er 400 om dagen fram til 2050. Vi har ikke byråkrati nok til å behandle alle søknader, sier Carsten Pihl, leder for politikk, samfunnskontakt og bærekraft i Huseierne, til Nettavisen.
Gunstig for hele byggenæringen
Bransjeorganisasjonen Norske trevarer er blant dem som er positivt innstilt til direktivet. De har tidligere uttalt til Nettavisen at de mener alle skjerpede miljøkrav er gunstig for hele byggenæringen, og spesielt for dem som produserer i tre.
Isolasjonsprodusenten Glava har også uttrykt glede over direktivet, men mener både Enova må øke sin støtte til oppgradering og at Husbanken kobles inn i arbeidet.
I en lengre artikkel fra NRK, «Alenemor isolerer huset selv», fortelles det denne uken om potensialet for energisparing i norske bygninger. Hele ti prosent av samlet energibruk kan spares på energieffektivisering. I dag har hele 75 prosent av alle leiligheter og småhus dårligere energiklasse enn C.
I artikkelen er det Isola-direktør Bjørnar Gulliksen som uttaler seg om potensielle norske virkemidler.
– Ved å ha fokus på virkemidler som gjør det lettere for huseiere å energioppgradere, vil vi oppnå enorme samfunnsmessige gevinster. Det vil også bidra til at strømregningen for den enkelte familie reduseres betydelig, sier Gulliksen.
En ny informasjonsgrafikk over Byggenergidirektivet finnes her.
