Aktuelt / Politikk
Fagstanden: – Veldig uheldig avgjørelse
Både byarkitekten i Trondheim og Norske arkitekters landsforbund reagerer på at Statsbygg ikke vil avholde konkurranse om nytt campusområde på NTNU.
Både byarkitekten i Trondheim og Norske arkitekters landsforbund reagerer på at Statsbygg ikke vil avholde konkurranse om nytt campusområde på NTNU.
Fredag ble det kjent at Statsbygg ikke ønsker å avholde arkitektkonkurranse før bygging av nytt Senter for kunst, arkitektur, musikk og design (KAMD), ved NTNU. Senteret er første del av utviklingen av ny campus.
Ifølge Statsbygg ville det vært for stor risiko å sette i gang med «omfattende» konkurranser på dette tidspunktet. Flere ansatte ved NTNU reagerer på beslutningen, og nå velger også nyansatt byarkitekt i Trondheim, Are Risto Øyasæter, å uttale seg. Han mener nettopp KAMD-bygget egner seg for konkurranse.
– Denne første delen av utbyggingen har et utfordrende utgangspunkt. Et interessant og utfordrende program, hvor kunst, design, musikk og arkitektur skal inn – er innovativt i seg selv, og blir en fantastisk mulighet for byen og universitetet.
Denne samlokaliseringen skal skje på et svært sårbart og karakterfullt sted sentralt i byen, på en utfordrende tomt, påpeker han.
– I slike situasjoner finnes det ingen bedre måte å belyse utfordringer og muligheter på enn en arkitektkonkurranse, sier byarkitekten.
– Liten kostnad
Som byarkitekt er han også bekymret over at utbyggingen ikke blir nok demokratisk fundert.
– Dersom NTNU nå skal integreres som et ekte byuniversitet, fortjener også byens innbyggere, studenter og ansatte å få se flere alternative løsninger og debattere disse. Når NTNU sier de skal bygge et universitet for en bedre verden, mener jeg både byen og universitet fortjener flere kreative blikk på hva det kan bety for dette sårbare punktet i bybildet.
– Statsbygg sier det ikke er tid til å avholde en konkurranse nå – fortgang er viktigst. Har de ikke et poeng?
– I en tid hvor vi snakker varmt om samskaping og innbyggerinvolvering, er det i den store sammenhengen en liten kostnad å ta den pausen en konkurranse krever, noe Statsbygg bør unne seg.
Nal stod klare
Fredag sa NTNU-dekan Marianne Skjulhaug at Statsbygg selv har skapt forventinger til at det ville bli arkitektkonkurranse om KAMD-bygget. Den samme forventingen har Norske arkitekters landsforbund (NAL) hatt.
Generalsekretær Kari Bucher og konkurranseansvarlig Gisle Nataas fra Norske arkitekters landsforbund (NAL) var i møte med Statsbygg om NTNU høsten 2019.
– Vi oppfattet det som et informasjonsmøte, og vi var tydelige i vår beskjed til Statsbygg: NAL står klar, hver dag, for en henvendelse fra Statsbygg om å bistå i en arkitektkonkurranse – uansett nivå, sier Gisle Nataas.
NAL hørte ikke noe mer, generalsekretær Bucher purret to ganger, og så ble de plutselig invitert til et møte i februar – for å diskutere arkitektkonkurranse. Der kom NAL med innspill til ulike former for konkurranse som kunne brukes, og viste blant annet til eksempel fra Aarhus arkitektskole.
– Alt for seint
President Adnan Harambasic er lite fornøyd med svaret Statsbygg nå gir, hvor de sier at det er for dårlig tid til å gjennomføre konkurranse.
- NAL har siden 2019 oppfordret Statsbygg til å gjennomføre arkitektkonkurranse for å realisere KAMD-bygget og campus på NTNU. Møtet vi hadde med dem i februar kom alt for seint i forhold til hvor langt de allerede var kommet i prosessen. Statsbygg har selv kjørt en prosess som gjorde at det tidsmessig ikke var mulig å få til en arkitektkonkurranse, sier Harambasic.
Ser til Norden
– Hva tenker dere om Statsbyggs avgjørelse?
– Det er veldig uheldig. Vi har en tradisjon med å bestemme utforming av viktige skolebygg i Norge og Europa gjennom arkitektkonkurranser. Nye eksempler er Arkitektskolen i Aarhus, av arkitekt Vargo Nielsen Palle og arkitekt- og kunstskolen i Helsinki av arkitekt Verstas Architects. I Norge har vi Kunsthøyskolen i Bergen, tegnet av Snøhetta, og Arkitektskolen i Oslo av Jarmund/Vigsnæs.
– Denne konkurransepraksisen finnes av en grunn. Den gir oss et bedre og bredere beslutningsgrunnlag, og en større grad av medvirkning fordi bidragene er synlige i offentligheten. Beslutningene blir mer transparente, sier Harambasic.