Lettelse og bekymring over ny arkitekturveileder

Skryt fra Stavanger

Også fra Stavanger kommer det rosende omtale. Byarkitekt Henrik Lundberg mener arkitekturveilederen er en inspirerende nyskapning fordi den er mer konkret i krav til utforming enn det arkitekturstrategiene er.

– Mens strategiene beskriver ønskede mål og prinsipper for å nå disse, har veilederen tydelige anbefalinger og er illustrert med eksempler – både for hva som ikke er ønsket og hvordan man vil at bygningskvalitetene skal være, sier Lundberg til Arkitektur.

Den nye veilederen har to deler: Én om grunnleggende arkitektoniske kvaliteter og en som er knyttet til Bergens stedlige arkitektur. Den første delen har seks tema som gjelder i alle byer.

– Slik kunne denne veilederen dannet modell for tilsvarende i andre byer, med en generell del og en stedlig. Jeg håper at Doga ser på denne veilederen, når de skal lage verktøy som skal sette den nasjonale arkiteturstrategien, Rom for kvalitet, ut i livet, sier Lundberg.

Pustet lettet ut

Også blant Bergens arkitekter er det først og fremst positivitet å spore. Arkitekt i En til en arkitekter og leder av Bergen arkitektforening, Arvid Bjerkestrand, har fulgt arbeidet med ny arkitekturveileder i Bergen.

Han forteller at bransjen var nervøs for hva som kom ut av arbeidet som var bestilt av Byrådet. 

– Vi har noen sterke politiske krefter på denne siden av vannskillet som har markert seg med sine arkitekturpreferanser. Vi var derfor redd for om veilederen skulle bli et strengt diktat, men det opplever vi ikke. Vi arkitekter pustet derfor litt lettet ut over at de holdt seg unna det mer diktatoriske, sier han.

Bjerkestrand forteller at det økte arkitekturengasjementet blant politikere og befolkning har ført til en viss selvransakelse blant byens arkitekter. 

– Vi har hatt utfordringer med å overbevise folk om at det vi har tegnet har vært bra nok. Jeg har vært arkitekt siden 1994 og vår generasjon representerer den arkitekturen som det nå protesteres mot. Mye av kritikken har også vært legitim.

Den oransje jeansen

At kritikken fra offentligheten har vært legitim har fått Bjerkestrand til å reflektere over «hva arkitekter egentlig har gjort, og hva de har gjort feil». 

– Mye av det er økonomisk betinget og preget av dårlige materialer og kynisk utnyttelse. Men så er det andre ting som krever en form for nytenkning. 

Han beskriver en rivende utvikling innenfor den paletten arkitekter har kunnet benytte de siste 30 årene. 

– Fra å være lokale og tradisjonsbundne er vi blitt en «fusion»-basert industri med materialer fra hele verden til rådighet. Det oppleves som positivt at vi kan spise mat fra hele verden og lage biler med all verdens teknologi, men når det kommer til arkitekturen rammer det på en rar måte. 

– På hvilken måte da? 

– Vi setter fra oss disse artefaktene, fra for eksempel 1994, 2001 og 2008, også står de der som den oransje jeansen vi kjøpte som blir parkert i skapet etter to måneder. Arkitekturen blir stående. Der har du problemet: Vi har hatt verdens største verktøykasse, men ikke overbevist verken oss selv eller dem som går forbi om at vi har funnet fremtiden. 

I tillegg har arkitektene hatt en frihet, også med grunnlag i utdannelsen, som handler om at enhver arkitekt skal finne sin egen kraft og kreativitet. 

– Vi har hatt vår egen «silent disco» hvor alle arkitektene har stått og hørt på sin musikk og knuffet litt i naboen. Når det går noen år, viser dette seg i bybildet og kanskje vi burde hørt litt på naboen. Alle nyvinningene har dessverre ikke manifestert seg i en felles rytme.

Ikke plass til rebellene

På en måte er derfor den nye veilederen velkommen blant Bergens arkitekter. Men samtidig advarer Bjerkestrand mot at dette også er et tveegget sverd. 

– Det vil være et godt redskap for at det blir mindre støyende arkitektur. Kanskje får vi vakrere bygg og høyere kvalitet. Det er bra at den kan være med å roe alt litt ned og at vi vil se arkitektur som verner om byens tidsdybde med en verdighet. 

Samtidig handler arkitekturveilederen i hovedsak om det som var, her ligger det en del farer, påpeker han. 

– Min bekymring er at mennesket aldri er gått tilbake i tid. Men med arkitekturopprøret og nå den politiske gjennomslagskraften det har fått, begynner vi å lete etter svar blant det som var. Da sitter jeg igjen med den litt nagende følelsen av «Hvor er fremtidens innovasjon? Hvor er plassen til rebellene som bryter grensene for arkitekturen?»

– Hvordan vil veilederen påvirke arkitekturhverdagen? 

– Det blir nok en veileder som vil kreve mer ressurser og føre til merarbeid hvor vi skal krysse av enda en liste. Kan du følge takvinkelen, velge riktige materialer og finne inspirasjon til vindusstørrelser fra nabobygget, så blir det godkjent. Men det fører ikke nødvendigvis til bedre arkitektur. Du kan ikke lese deg til å bli god til å danse. 

– Et elitistisk bidrag

Også blir det dyrt med lavere utnyttelse, mer takstein, sanselighet og ornamentering, advarer han. 

– Hva skjer med den sosiale boligbyggingen for eksempel? For meg blir det et elitistisk redskap mens havet bobler og skogene brenner og bombene faller, så sitter vi her og snakker om ornamenter. 

– Hvis man tenker på det historiske Bergen. Blir det vanskeligere å bygge nytt og moderne i en slik sammenheng? 

– Ja, absolutt. Det blir i alle fall ekstremt arbeidskrevende å argumentere for nytenkende løsninger i en slik kontekst. Drømmerne og rebellene er litt parkert med denne veilederen. Det er litt som utfordringene til KI, vi blir et samfunn som spinner videre på all kunnskap som vi har uten at det leder til nye løsninger. 

– Er det bygg i dagens Bergen som ikke ville blitt bygget med den nye veilederen? 

– Ja, vi har snakket om både Grieghallen og Sundt-bygget i den sammenhengen. Hadde veilederen fantes den gangen disse ble tegnet, hadde de ikke kommet gjennom nåløyet. Da skal du være ekstremt god til å overbevise. I fremtiden må vi derfor at vi bli gode til å prosedere. Det er noe trist med det også. Skal ikke arkitekturen være god nok til å svare for seg selv?

– Faget skal være i utvikling

Vi spør byutviklingsbyråd Eivind Nævdal-Bolstad (H) om rosen og bekymringene fra BAF-lederen.

Han er først og fremst glad for at foreningen er fornøyd med veilederen og peker på det han mener er en «veldig god prosess».

På spørsmål om veilederen kan hindre innovasjon eller rebelsk arkitektur, er svaret fra Nævdal-Bolstad litt mer vagt.

– Det viktigste med veilederen er at den tydelig viser kommunen sine ambisjoner om at ny arkitektur må ha høy kvalitet og god stedstilpasning. Vi skal selvfølgelig fortsette å diskutere arkitektur, og faget skal fortsatt være i utvikling. Men jeg mener også det er rett og rimelig at fellesskapet stiller noen krav til omgivelsene vi lever i hver eneste dag, svarer han.

– Men hvordan har veilederen balansert opp kravet om tilpasning til historiske omgivelser kontra behovet for også å bygge nytt og moderne? 

– Diskusjonen om tilpasning til historiske områder setter ofte opp en konstruert motsetning mellom det historiske og det moderne. Arkitekturveilederen løfter blant annet frem «bergensskolen» fra 1930-tallet som et forbilde på hvordan ambisiøse arkitekter ønsket å forene tradisjonell regional byggeskikk med moderne internasjonale ideer. Jeg tror at vi kan la oss inspirere av blant annet denne perioden, slik at behovet for å bygge nytt kan løses ved at vi både tar med oss det beste fra historien og benytter oss av dagens muligheter.

– Betyr ikke lavere utnyttelse

Byutviklingsbyråden viser videre til at veilederen bygger på Riksantikvaren sin bystrategi hvor det anbefales at nye bygg i historiske områder bør ha større grad av tilpasning og mindre kontrast –uten at det betyr at man skal tegne direkte etterligning eller kopiering.

– BAF mener også det kan blir dyrt, med lavere utnyttelse og mer tidsbruk på fasader. De er også bekymret for det sosiale byggeriet, dersom det blir for dyrt å etterleve veilederen. Hva tenker byråden om dette argumentet?

– Vi ser at noen reguleringsplaner og byggesaker bruker veldig mye tid på å diskutere og bearbeide arkitekturen, og at dette skjer først sent i prosessen. Jeg er opptatt av at veilederen vil bidra til mer forutsigbare og raskere prosesser for reguleringsplaner og byggesaker. Slik kan utbyggere spare både tid og penger.

– Men det kan bli lavere utnyttelse?  

– Veilederen tar i utgangspunktet ikke stilling til utnyttelsesgrad, dette må fortsatt avklares i reguleringsplan. Veilederen gir imidlertid tydelige anbefalinger om hva som er viktig for å sikre høy kvalitet og hvordan ny bebyggelse bør tilpasses eksisterende historisk bebyggelse og kulturmiljø.

Resultatet av veilederen trenger derfor ikke nødvendigvis innebære en lavere utnyttelse, sier han.

– Noen steder kan det være både behov og gode grunner for å bygge stort og med høy utnyttelse. I slike steder vil det være enda viktigere med høye krav til arkitektonisk kvalitet. Andre steder kan det være mye kulturhistorie og store kulturmiljøverdier, og da kan det være gode grunner for at nye bygg bør nedjusteres og tilpasses omgivelser med både høyder og volum, avslutter han.

Ny arkitekturveileder for Bergen blir presentert på Byutviklingskonferansen fredag. Veilederen ligger ute på kommunens nettsider for innspill frem til 1. desember.

Endelig ferdigstillelse skal gjøres før jul, deretter skal veilederen behandles politisk tidlig neste år.