– Vi må utforme byen på en enda bedre måte

Vakker, karakterfull, menneskevennlig, varig

Det var bystyret som bestilte en ny arkitekturstrategi. Dokumentet var hovedprosjektet til tidligere byarkitekt Are Risto Øyasæter. Dagens byarkitekt Nadja Sahbegovic er glad for at strategien nå er vedtatt og for den brede oppslutningen strategien fikk blant politikerne. 

– Dette er en klar bestilling til alle oss, fra administrasjonen til utbyggerne, om at denne strategien skal brukes i alle faser av utvikling av prosjektet. Strategien presenterer viktige prinsipper for fremtidens arkitektur. Viktigst av alt er at vi med strategien kan stille de viktige spørsmålene for å gi arkitekturen plass i diskusjonen om utformingen av byen vår, sier Sahbegovic.

Strategien har fire overordnede mål: en vakker, karakterfull, menneskevennlig og varig by. I tillegg inneholder den åtte prinsipper med virkemidler som må vurderes og diskuteres i utformingen av hvert prosjekt for å oppnå disse målene.

– For å oppnå menneskevennlig arkitektur må vi tenke på byen i øyehøyde, førsteetasjer og legge spesielt vekt på utforming av kantsoner mellom bygg og by. På en måte er dette ganske grunnleggende virkemidler, men vi vet at disse ofte ikke blir et tema som vies oppmerksomhet. Da trengs en slik strategi som en påminner for alle aktører: Det vi bygger påvirker oss, og vi bør etterstrebe at prosjekter bidrar til å berike både byen og folks hverdag, sier Sahbegovic.

Må forholde seg til strategien 

SV-representant Even Næss Bergseng fikk i sluttbehandlingen inn et vedtak som skal forhindre at strategien blir lagt i skuffen og glemt. Forslaget krever at alle saksfremlegg i plan- og byggesaker skal omtale arkitekturstrategien og hvordan prosjektet skal tilpasses denne. 

– Dette er gull for oss, for det er den muligheten vi har for å endre den interne kulturen og gi arkitekturen plass i diskusjonen om prosjekter og utviklingsområder, sier Sahbegovic.

– Men hvordan hindrer dere likevel at dette ikke blir nok et punkt man må innom?

– Det er denne jobben vi skal i gang med nå. Det er alltid en fare for at måldokumenter kan oppfattes som en sjekkliste. Men jeg tror at vi, med de politiske signalene vi har fått, og den store offentlige interessen, bare må ta det på alvor at vi må utforme byen på en enda bedre måte, og derfor bruke strategien så aktivt som mulig i diskusjon om kvalitet. Jeg forventer at vi nå skal satse i alle ledd, og håper at alle aktører er med på dette oppdraget.

– Bra for allmennheten 

Bergseng i SV blir også trukket frem som en av de mest arkitekturinteresserte politikerne. Han forklarer til Arkitektur at det ikke var tvil om at også opposisjonspartiet SV skulle støtte strategien.

– Strategien får frem hvordan arkitektur påvirker folk og miljø på mange ulike måter. Det handler om noe mer enn flotte fasader. Arkitektur legger til rette for gode liv og møteplasser samtidig som det også kan bidra i kampen for miljøet og kampen mot klimautslipp. Strategien vil hjelpe til med å skape en god by for folk flest, sier Bergseng til Arkitektur. 

Om den politiske motivasjonen for å vedta en slik strategi, sier Bergseng følgende: 

– Som opposisjonspolitiker og SV-er kan jeg jo si at det er ganske sterke krefter i byutviklingen, utbyggere har sine interesser, mens dem som blir påvirket av valgene man tar, ikke har den samme kraften. Slik jeg leser strategien kan den være med å demme opp for disse kreftene. Jeg mener derfor at allmennheten, som ikke sitter rundt bordet når beslutninger tas, har stor glede av denne strategien. 

– Vil holde oss i ørene

Trond Heggem, landskapsarkitekt hos Bjørbekk & Lindheim, sitter i Rådet for byarkitektur i Trondheim. Han er svært fornøyd med strategien som nå er vedtatt. 

– Den er svært nyttig for oss som arkitekter og planleggere. Den vil være god hjelp for oss til å få til bedre prosjekter. Den kan også være med å holde oss litt i ørene. Det er ofte en litt vanskelig balanse mellom oppdragsgivers ønsker, faget og byens hensyn. Strategien vil hjelpe byhensynet med å få en sterkere stemme inn i prosjektene. Den vil øke bevisstheten til alle oss som er involvert i å utvikle byen vår, sier Heggem til Arkitektur. 

– Hvordan unngår man at bruken av strategien bare blir overfladisk? 

– Jeg vet at tidligere byarkitekt Øyasæter var opptatt av å utforme den mer som spørsmål man må svare ut, heller enn å bli en sjekkliste. Der mener jeg han har lyktes og at dette vil fungere. Den er avansert nok til å ikke bli en sjekkliste og samtidig enkel nok til å bruke i hverdagen. 

– Hvordan vil bruken endres? 

– Jeg håper den vil bidra til å bygge mer tillit mellom aktørene. I dag er det etter min mening litt slik at utbyggere syns at byplankontoret er unødvendig vanskelige, og byplankontoret tror at alle utbyggere bare tenker på seg selv. Med mitt idrettshode kan du ikke tvinge folk til å bli gode. Du må skape et klima som får folk til å ønske å lage gode resultater. Der tror jeg strategien kan gi oss et språk som bedrer samarbeidet og øker forståelsen for det felles ansvaret det er å bygge i byen. 

– Hvordan vil strategien prege byen Trondheim? 

– Det blir spennende å se. I første omgang vil den prege diskusjonene og prosessene. På lengre sikt vil den forhåpentligvis prege byggene og anleggenes utseende, men også de små grepene som gjør at prosjektene gir noe tilbake til byen, sier Heggem.

Et nytt Trondheim? 

Byarkitekt Sahbegovic tror strategien vil føre til at utbyggerne bestiller bedre og at de nå møter kommunalt ansatte som har tid, rom og interesse av å snakke om arkitektur. Da kan byråkratiet bli en fantastisk sparringspartner for arkitekter, mener hun.

– I Bergen er det nå en diskusjon blant politikere i opposisjon at deres arkitekturstrategi er for vag. De vil derfor ha en ny mer spesifikk arkitekturveilder. Hvordan sikrer man seg mot at strategien blir for vag?

– Jeg registrerer både det som skjer i Bergen og delvis også i Oslo, men i stort handler vår strategi om å endre en kultur rundt hvordan vi bygger, ved å ha en dialog om hva som er viktig i ethvert prosjekt. Jeg er meget usikker på om det går an å sikre kvalitet i generelle regler og bestemmelser, fordi hvert prosjekt er så unikt ut fra situasjonen. Da er en mer åpen strategi mer hensiktsmessig å forholde seg til.

– Ikke alltid arkitektur veier tyngst

Byråd Gaupset tror strategien vil bli mye brukt i både plan- og byggesaker. 

– Vi ser allerede at den har fått en effekt ved at utbyggerne lar seg inspirere og viser til prinsippene i strategien ved nye prosjekter. Den har allerede ført til en høyere bevissthet rundt vakker, varig, karakterfull og menneskevennlig arkitektur, mener byråden. 

– Det nyeste prosjektet som får oppmerksomhet er Moholt-utbyggingen hvor Snøhettas Powerhouse-prosjekt mottok innsigelser fra Riksantikvaren for ikke å passe inn i eksisterende bebyggelse. Hvordan kan strategien virke i slike saker? 

– Det er et spennende klimaprosjekt som leverer innenfor såkalt «Proof of Paris standard». Moholt-saken viser dilemmaene som oppstår mellom klima, miljø, bærekraft og stedstilpasning. I sånne saker må man veie ulike hensyn og det vil ikke alltid være sånn at arkitekturhensyn veier tyngst, men det må bli vurdert grundig. Det kan arkitekturstrategien bidra til, avslutter Gaupset.