Reagerer på nedleggelse: – Vikarierende motiv

NALs nye president kaller nedleggelsen av Byarkitekten i Bergen for symbolpolitikk, som ikke kommer til å spare kommunen penger.

Samme dag som Tina Larsen begynte som NAL-president, kom meldingen om at byrådet i Bergen nå offisielt legger ned Byarkitekten – Larsens arbeidsgiver – som egen etat.

Foto: Norske arkitekters landsforbund

Verken Arkitektforbundet eller Byarkitekten i Bergen selv legger noe i mellom når de reagerer på byrådets beslutning om å legge ned Byarkitekten som egen etat.

– Dette er et tydelig signal om at byrådet satser mindre på arkitektur. Ikke bare legger de oss inn under Plan- og bygningsetaten, de skal også redusere bemanningen. Vi skal fortsatt ha en faglig fri stemme, sier byrådet, men i en byrådsmodell som vi har i Bergen er den frie stemmen knyttet til å være en etat, sier Maria Molden, som enn så lenge er byarkitekt i Bergen.

Suksessen til Byarkitekten har nettopp vært å ha en fri brobyggerrollen, frigjort fra myndighetsrollen i PBE, mener Molden.

– Utbyggere har kunnet kommet til oss og få råd, og det har vært nyttig å Lotte å følge rådene fordi vi også har uttalelses rett til enkeltsakene som egen etat. For saksbehandlerne i PBE har det ofte vært viktig med vår uttalelse på vektskålen, å få tydelige innspill fra oss i enkeltsaker. Nå blir vi usynlige. Det er også et signal til utbyggerne om at kommunen reduserer satsingen. Nå trenger de ikke lenger å strekke seg så langt når det gjelder arkitektur.

– Lite bærekraftig politikk

Torsdag 8. august hadde nyslått NAL-president Tina Larsen sin første dag på jobb på Arkitektenes hus i Oslo. Hun er fortsatt også ansatt hos Byarkitekten i Bergen, og har således flere hatter på seg i denne sammenhengen – men hva mener hun, som ny NAL-president, om avgjørelsen om å legge ned Byarkitekten som egen etat?

– Ja, hvilket ord skal man bruke? Det er fryktelig lite bærekraftig politikk. Vi har brukt syv år på å bygge opp en velfungerende etat, som har jobbet for arkitektur som samfunnsbygger, og vist gjennom veldig mange gode resultater, gode prosesser og samarbeid med bransjen, med andre kommunale etater, andre kommuner, forskere og akademia, at arkitektur bygger samfunn og gjør at kommunale tjenester blir lettere og skaper bedre liv for folk, sier Larsen.

Samarbeid med bransjen er viktig for å gjøre nye innovative ting, mener den nye presidenten.

– Det har vi vist, og resultatene er på vei, nye boligprosjekter med deling er på vei, helt konkret.

– Ingen mister jobben

– Politikerne sier de skal spare penger. Hva tenker du om den begrunnelsen?

– Det tenker jeg er et vikarierende motiv, fordi det stemmer jo ikke. Det er ingen som mister jobben, de blir bare plassert andre steder i kommunen. Byarkitekten har hatt et veldig lavt driftsbudsjett. Hvis du ser på hvor mye merverdi det har skapt, så er det en veldig billig investering.

– Hva handler det om da?

– Jeg tror det er symbolpolitikk. Enkelte politikere ønsker å markere seg. For oss som jobber med fag er det enkelte prosjekter som er bedre enn andre, og det kan det være at enkelte utbyggere har syntes det har vært irriterende, og kanskje politikerne har hørt på dem. Og så er det nok et ønske om å strømlinjeforme byråkratiet, og ha færrest mulig etater. Og det er greit, men det går ikke helt i hop med det andre de sier om viktigheten av arkitektur og klima, sier Larsen, og fortsetter:

– Byarkitekten har invitert politikerne til møter flere ganger, men de har avslått, og har ikke vært interessert i å høre på hva vi faktisk har gjort. Og det er ikke bare Byarkitekten, men også klimaetaten. Det er veldig alvorlig. Det brenner jo.

– Nå mister kommunen fagpersoner som har satset her, og ikke blir kreditert for arbeidet de har gjort. Det er sørgelig og irriterende, sier Maria Molden.
Foto: Haugesund kommune/Norwegian Archfest

Vil ha større fagmiljøer

Endringene av Klimaetaten og Byarkitekten sparer skattebetalerne for nesten ti millioner kroner i året, sa Høyres Christine Kahrs, byråd for byutvikling, i en pressemelding torsdag.

– Samtidig samler vi ressursene i større fagmiljøer med mål om bedre samhandling og positive synergier for disse to viktige fagfeltene, fortsatte byråden.

Molden mener at det å legge ned et krevende pionerarbeid sender negative signaler til de ansatte og betydingen av deres innsats, og tror det nå vil bli vanskeligere å holde på gode fagfolk i kommunen.

– Denne beslutningen setter spørsmålstegn ved alt vi har fått til og skapt for Bergen, og betydningen etaten har hatt for resten av landet, med både nye byarkitektstillinger og arkitekturstrategier. Nå mister kommunen fagpersoner som har satset her, og ikke blir kreditert for arbeidet de har gjort. Det er sørgelig og irriterende, sier hun.

Byråd for byutvikling i Bergen, Christine Kahrs (H) mener nedleggelsen av byarkitektetaten og klimaetaten vil spare skattebetalerne for nesten ti millioner kroner i året.
Foto: Andrew Buller

– Et lite livsverk

Molden er også skeptisk til tanken om at nedleggelsen sparer noe særlig med penger.

– Jeg skjønner jo at de har dårlig økonomi. Men det er vanskelig å se noen visjon, vi vet ikke hvor de vil. Hadde de hatt en tydelig visjon, hadde det vært lettere å justere kreftene. De sparer ikke så mye penger heller, noen stillinger skal omplasseres, men ingen mister jobben, sier Molden.

Det er to produktive og operative etater som legges ned, mener hun.

– Kommunen sparer seg til fant. De tar vekk noen få stillinger, men ødelegger for mye av det vi har bygget opp og for en kommune som har gått foran med ambisjoner for samfunnsbyggende arkitektur. For meg personlig er dette et lite livsverk og en kompetanse jeg vil ta med videre. Man kan jo bare drømme om at Norge viser ambisjoner for arkitektur på statlig nivå og etablerer en riksarkitekt, avslutter byarkitekten som snart ikke lenger er byarkitekt.

Arkitektur har vært i kontakt med byråd Kahrs og forelagt henne reaksjonene fra Larsen og Molden, men vi har foreløpig ikke fått noen kommentar.