Aktuelt / Politikk
Kjersti Stenseng er kommunal- og distriksminister og dermed også ansvarlig for norsk bolibygging. Nå skal den gå mye fortere.
Foto: Torgeir Haugaard/ForsvaretSiden påske har en arbeidsgruppe, satt ned av kommunal- og distriktsdepartementet jobbet med mulige tiltak for å få fart på boligbyggingen. Målet til regjeringen er 130.000 nye boliger innen 2030. Målet til arbeidsgruppen, sammensatt av NHO Byggenæringen, Kommunesektorens organisasjon (KS) og departementet, var å se på hvordan raskere plan- og byggesaksprosesser kan få fart på bygging av boliger.
Mandag formiddag ble 72 råd overlevert kommunal- og distriktsminioster Kjersti Stenseng (Ap) fra KS og NHO Byggenæringen ved administrerende direktør Nina Solli.
– Jeg er redd for at det ikke kan bygges boliger i det hele tatt – fordi det er så dyrt. Det er den største trusselen både for arkitektene og for oss. Og vi er faktisk der. Da må vi tørre å diskutere kvalitetskrav. Kan for eksempel en snusirkel være 130 centimeter og ikke 150 som i dag – da vil du spare masse kostnader, sier Solli, administrerende direktør i NHO Byggenæringen, til Arkitektur etter seansen.
– Opptatt av kvalitet
«Bruttolisten» med 72 konkrete råd ble overlevert hos NHOs hovedkvarter ved Frognerparken i Oslo. Med fullt presseoppmøte ble anbefalingene overlevert sammen med symbolske arbeidshansker – for nå starter arbeidet.
Fra Solli og kom det frem under pressemøtet i etterkant at de ser for seg at målet må være en halvering av saksbehandlingstiden for byggesaker. Når den gjennomsnittlige reguleringstiden i Oslo i dag er på seks år, skal den ned i tre år, forklarte Solli.
Men vil ikke et slikt mål om raskere regulering, standardisering og effektivitet også føre til økt fare for dårligere kvalitet på det som bygges?
– Det har kommet gjennom mange ganger her i dag at vi er opptatt av kvalitet, svarer Solli.
– Det nevnes ikke eksplisitt. Det meste som blir sagt på møtet handler om fortgang i plan og regulering?
– Vi skal ikke forringe kvaliteten på det som bygges, men vi tror det er noen krav som kan standardiseres og bli tydeligere. Teknisk forskrift (TEK) skal for eksempel ikke endres, men kan justeres eksempelvis med krav til støy. Hvis nye støykrav kan føre til at vi sparer mange kostnader, må vi kunne ta den diskusjonen. Men utgangspunktet vårt er at vi skal beholde god kvalitet, svarer Solli.
For kompliserte prosesser
Kommunalminister Stenseng startet den åpne delen av møtet med å glede seg over at det var «kjekt å se så mange som er opptatt av å bygge 130.000 boliger». Hun hadde ikke nærlest rådene levert over 111 sider.
– Jeg opplever at det er ganske stor enighet rundt utfordringsbildet. Hoveddiskusjonen i denne gruppen har vært at det tar for lang tid å regulere, planlegge og bygge nye boliger. Det er for kompliserte prosesser, krav og regler vi er nødt til å gå gjennom for å se om de er for kompliserte. Kanskje er de det, kanskje er de det ikke, sa Stenseng til de fremmøtte.
– Det er veldig mange som har meninger om dette. Derfor er det veldig fint å få helt konkrete og håndfaste råd om hva som gjøres, fortsatte hun.
Det skal bygges kjapt og kostnader skal kuttes. Men skal kvaliteten på norsk boligbygging samtidig bli bedre – eller i alle fall ikke verre? Her Løren Torg i Oslo.
Ser mot plansaker
Arbeidsgruppen understreket selv på møtet at de ikke hadde tatt hensyn til større makroøkonomiske krefter som styrer byggetempoet mer enn reguleringsfarten. Forslag om endringer i skatt, avgifter og Husbanken var heller ikke med på listen over anbefalinger.
Av de 72 tiltakene ble det lagt mest vekt på behovet for digitalisering og standardisering av plan- og byggesaksprosessen.
Samtidig pekte de på at det er i plansaker det største potensialet for effektivisering ligger:
- Potensial i plansaker:
- Planprosesser må bli raskere, enklere og mer forutsigbare
- Detaljnivå i arealplaner bør begrenses til det nødvendige
- Tydeligere krav, standardbestemmelser og digitale verktøy vil gi økt forutsigbarhet
- Innsigelser fra sektormyndigheter må håndteres bedre og raskere
- Innføring av tidsfrister for alle aktører i planprosessen anbefales
Lover boligkvalitet
Også i byggesak ble det påpekt at det finnes potensial for forenklinger. Der pekes det spesielt på arbeidet som er i gang med såkalt «automatisert byggesaksbehandling». Da kreves det «at alle krav er entydige formuler» og det påpekes at «uklare og omfattende planbestemmelser er en hindring for automatisering». Derfor må planbestemmelsene «standardiseres».
Stenseng er ikke redd for at automatisering, digitalisering og standardisering – skal forringe kvaliteten på det som bygges.
– Tidsbruk på plan- og byggesak kan helt fint gjøres uten å gå på bekostning av kvalitet. Det handler om modernisering og tydeliggjøring og gjøre prosessene mer forutsigbare – ikke minst med digitalisering. Arbeidsgruppen er også opptatt av gode boliger med høy kvalitet. Det er nettopp det interessante med dette oppdraget – hva kan vi iverksette, uten at det går utover kvaliteten på boliger, sier Stenseng til Arkitektur.
Vil legge bort forslag
– Her kommer det råd fra næringslivet og kommunene. Men hvordan skal du kna dette til at det blir din og Arbeiderpartiets politikk?
– Dette er viktige verktøy for å nettopp nå politiske mål som Arbeiderpartiet har satt seg – 130.000 nye boliger. Tilgang til boliger som folk har råd til å kjøpe, er veldig viktig politikk for oss. Først må vi se hva vi kan gjøre på kort sikt. Hva vi kan gjøre på lengre sikt med lovutredninger. Også er det helt sikkert forslag her vi er uenige i og vil legge bort.
– Du er ikke redd for å bli for næringsvennlig?
– Dette er et samarbeid mellom næringsliv og kommunene. De presenterer egentlig alle tilbakemeldingene jeg har fått fra andre også – om hva som er tidstyver og hva som skaper ineffektive prosesser. Så jeg tror det går fint an å gjennomføre dette uten at det skal gå på bekostning av gode kvalitetsboliger.
