Tja til arkitekturpolitikk

Trenger vi en ny norsk arkitekturpolitikk? Spørsmålet henger i luften etter at første del av en «debattriologi» om arkitektur og politikk er unnagjort.

Maren Bjerkeng, arkitekt og utviklingsdirektør hos Aspelin Ramm, innleder «debattriologi» om arkitekturpolitikk, ved å spørre om Norge i det hele tatt trenger en egen politikk for arkitekturen.

Foto: Aspelin Ramm

Denne uken ble første utgave i en serie arkitekturdebatter arrangert hos Aspelin Ramm i Oslo. Med tittelen «Kick off – Arkitektur som et verktøy for det grønne skiftet», var meningen å provosere bransjen til debatt ved å blant annet stille spørsmålet «Trenger vi egentlig en arkitekturpolitikk?»

Bakgrunnen er regjeringens pågående utredning om en ny norsk arkitekturpolitikk.

Maren Bjerkeng, arkitekt og utviklingsdirektør hos medarrangør Aspelin Ramm, må innrømme overfor Arkitektur at hun fremdeles er usikker på det spørsmålet etter første runde av debatt.

– Jeg tror «tja» er det beste svaret, men det er jo nettopp det vi skal prøve å få svaret på i denne triologien av samtaler. Utfordringen er om en politikk kan bli mer enn fine ord, og om den vil bli tydelig. Hvis en skal ha en egen politikk må man i så fall være virkelig tydelig på hva det er en skal ta tak i, og hvordan den kan sette tydelige mål og bidra til prioriteringer. Trenger vi en egentlig en arkitekturpolitikk, hvis det vi trenger er en sterkere arkitekturtradisjon og mer plass til denne? spør Bjerkeng.

EU og Paris

Utviklingsdirektøren mener det heller ikke nytter med fine visjoner i arkitekturplaner eller -politikk, dersom problemet egentlig handler om økonomi, kompetanse, beslutningsstrukturer og ansvar.

– Hvilket konkret potensial ser du likevel i at regjeringen nå utreder en ny arkitekturpolitikk?

– Det er et viktig tidspunkt å vurdere dette, særlig innen miljø og bærekraft. Dette er noe vi alle må forholde oss til – enten det handler om sertifiseringer, EU-taksonomien eller Paris-avtalen eller våre egne ambisjoner. Hvis en ny arkitekturpolitikk kan bidra til å konkret svare ut hvordan vi kan bygge byene våre mer bærekraftig vil det åpenbart være viktig, sier Bjerkeng.

Klima, levekår og boligpolitikk

Kommunal- og distriktsdepartementet fikk høsten 2022 ansvar for å koordinere regjeringens arkitekturpolitikk. De har nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på hvordan arkitekturpolitikken fungerer i dag og vurderer om det er behov for ny politikk på feltet.

I en oppdatering fra departementet til Arkitektur, heter det at gruppen skal levere sine anbefalinger i løpet av høsten.

– Arkitekturfeltet rommer mange ansvarsområder. Arbeidet ses derfor i sammenheng med blant annet kommende stortingsmeldinger om klimatilpasning, levekår i byer og en helhetlig boligpolitikk, og utvikling av rammeverket slik at byggebransjen kan utvikles i en mer klimavennlig og sirkulær retning, sier statssekretær Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp).

Nancy Jøssang, arkitekt og daglig leder i Opus, leder debattserien om arkitekturpolitikk. Serien er en fortsettelse av arrangementer på fjorårets utgave av Arendalsuka.
Foto: Torbjørn Tumyr Nilsen

Bort fra opprøret

Debattserien er en del av det såkalte Byggarena-konseptet under Arendalsuka i august. Andre utgave skal arrangeres der, hvor også kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) er invitert til å delta.

Siste debatt skal arrangeres under Oslo Urban Week i september.

– Målet er å dreie debatten bort fra arkitekturopprøret og over på innholdet i faget arkitektur, hvilke rolle arkitektene bør ta i samfunnet og hvordan arkitekturen kan bli et verktøy i «det grønne skiftet», sier Nancy Jøssang, arkitekt og daglig leder i Opus.

Jøssang leder arbeidet med debattserien og vil trekke frem hvor viktig det er at hele bygg-, anlegg- og entreprenørbransjen, som er representert på Byggarena Arendal, nå ser viktigheten av å snakke om arkitekturens potensiale.

– Bransjen omsetter for over 70 milliarder norske kroner i året. Det er en lite utviklet, men kjempestor muskel i den nødvendige omstillingen vi må gjennom. Vi må øke bevisstheten rundt hva arkitekturen kan gjøre for å inspirere til en mer bærekraftig livsstil hos beboere og innbyggere, sier hun.

Påvirkning nå!

Jøssang mener bransjen har en enorm påvirkningsmulighet når regjeringen nå utreder om de skal lage en ny arkitekturpolitikk. Hun og arrangørene ønsker derfor å samle den faglige diskusjonen og hjelpe regjeringen med å finne ut hva en arkitekturpolitikk skal være i tradisjonen til det norske trepartssamarbeidet.

– Departementet er forsinket, men skal være ferdig i løpet av året. Nå må vi som bransje komme oss opp på hesten og definere det jeg kaller «Nordstjernen», altså det vi sammen skal manøvrere etter, hvordan vi ønsker arbeidet skal struktureres og hvilke politiske rammevilkår og virkemidler vi trenger for å oppnå gode og fremtidsrettede prosjekter. Det er akkurat nå vi har denne påvirkningsmuligheten, sier Jøssang.

Samarbeid eller fingerpeking

For Aspelin Ramm, en av Norges største eiendomsutviklere, har arkitektur alltid vært viktig, forteller Maren Bjerkeng.

Hun er lei av den kategoriske svart-hvitt-tenkningen i mye av dagens arkitekturdebatt.

– Arkitektur engasjerer mange. Det er positivt, men det oppleves også ofte veldig polariserende. Er det arkitekten som må ha høyere integritet, utviklerne som må ha høyere ambisjoner, er regelverket for strengt eller er det økonomien som har skylden? Vi er ute etter å finne «the bad guy», og utvikleren blir ofte pekt på, når vi egentlig burde tenke tverrfaglig samarbeid..

– Sier du dette fordi du representerer utbyggerne?

– Som arkitekt og utvikler vet jeg jo at det er en større tverrfaglighet i bransjen enn det man kan få inntrykk av i debatter. Det betyr ikke at vi ikke skal ta det på alvor, men det tror jeg vi gjør ved å jobbe bedre sammen og mer innovativt for det grønne skiftet. Om arkitekturpolitikken kan være et virkemiddel er jo det vi ønsker å finne ut av.