Materialisten: Halmstrå som leverer

Norsk halm kan hjelpe en byggebransje i klimakrise og gi merverdi for norsk landbruk, mener islandsk ingeniør.

Byggeplass innvendig, vegger blir bygget med halm mellom trestendere. Foto.

– Det er lett å tenke på halm som et romantisk fortidsprodukt, men dette er det stikk motsatte. Halm er et moderne fremtidsprodukt, mener byggingeniør Sigurdur Gunnarsson.

Foto: Damian Poffet 2020 Bombasei © Poffet

På kontoret til byggingeniør Sigurdur Gunnarsson står en kasse halm. Kassen er et tverrsnitt av vegg med stenderverk i tre og sammenpresset halm som isolasjon. Å putte halm i veggen er genialt på så mange vis, mener Asplan Viak-ingeniøren – spesielt i Norge.

– I Håvamål sier man at «tydelighetsseende er gjestens øyne». Jeg har vært gjest i Norge i tolv år og har lagt merke til at byggeindustrien er glad i pre-aksepterte løsninger. Samtidig er nordmenn nysgjerrige og endringsvillige og jeg mener halm kan vekke potensialet, sier Gunnarsson, som har undervist ved arkitektskoler i Norge, Tyskland og Island, og nylig organiserte halmseminar med Futurebuilt og Forum for trekonstruksjoner.

Halm er biproduktet når korn fra havre, rug, hvete og bygg er fjernet fra stråene. I dag blir halm nærmest behandlet som et avfallsprodukt. Noe blir solgt som «madrass-underlag» til husdyr, mens noe pløyes ned i jorden som gjødsel. Men med enkel teknologi kan halm bli isolasjon i fremtidens hus.

Mange fordeler

Fordelene med halm som isolasjon er mange: Halm er nederst i utslippspyramiden av isolasjonsmaterialer.

– En godt isolert vegg har gjerne en U-verdi på 0.15. Ser man på materialpyramiden.dk så «koster» én kvadratmeter vegg isolert med Glava tre kilo CO2, mens samme flate og isolasjonsevne utført i halm har over 35 kilo CO2 «på bok» – altså i pluss-regnskapet.

Dette fordi halm i seg selv inneholder CO2, skapt kun gjennom én sommers vekst, som deretter blir lagret i husveggen. Trefiberisolasjon har nærmest lik lagring, men trær bruker tiår på å vokse.

I tillegg får halm en ekstra positiv dimensjon av å ellers ikke skulle bli brukt til noe annet, slik eksempelvis glassull bruker glass, som ellers kunne blitt vinduer.

– Halmen stjeles heller ikke fra fôr og dermed er et netto positivt produkt, som flyveasken er for lavkarbonbetong.

Litt tykkere

En negativ side med halm er imidlertid at den isolerer noe dårligere enn glassull. Derfor må en vegg ha fem centimeter ekstra tykkelse.

– Det blir litt tykkere, men tar man klimagassutslipp og lagring av CO2 med i beregningen, er de fem centimeterne en ørliten pris. For arkitekter er det også viktig å vite at halm mulig- Halmstrå som leverer gjør ulike typer design på det de tegner. Dette er ikke legoarkitektur.

Det finnes eksempler hvor halm i seg selv brukes som bærende element, men Gunnarsson har størst tro på halm som ren isolasjon. Bare 25 prosent av norsk halm kunne skapt nærmere 60 000 boliger i året – altså dobbelt av det som bygges i dag.

– Norge har gjort mye med passivhus, opprettet Futurebuilt, utviklet mer klimavennlig stål og betong, men samtidig finnes det ikke nok åpenhet for å teste ut helt nye løsninger og materialer. Egentlig vil jeg se byggebransjen mer som en Pride-feiring av materialer. Halm er ikke løsningen på alt, men halm kan være én av mange som drar i riktig retning.

Kan endre fortellingen

Enda en vinn-vinn-situasjon oppstår hvis man i dette halmregnskapet også legger inn at bonden kan tjene penger på et biprodukt – og at lokalt næringsliv kan skapes på bygdene.

– Norges fortelling om landbruket er ofte at det er tungt med lite dyrkbar mark. Men halmen kan endre den fortellingen, mener halmentusiasten.

– Den største samfunnskraften i halm handler nettopp om den norske bonden som i dag sliter. Å få ny inntekt fra oppsirkulert halm, vil være svært verdifullt for norsk landbruk og distriktene.

For mange er det klassiske halmtaket, med tusenår gamle tradisjoner over hele verden, kanskje mest kjent, en halm som isolasjon er av nyere dato. Det ble benyttet av enkelte selvbyggere i USA på 1800-tallet. Det finnes også halmhus i Frankrike fra rundt 1900, men det er først de siste årene at man har sett en bredere bruk av halm i flere europeiske land.

– Det er lett å tenke på halm som et romantisk fortidsprodukt, men dette er det stikk motsatte. Halm er et moderne fremtidsprodukt, avslutter Gunnarsson.