Aktuelt / Teknologi
Lyden av ålegress
I hundrevis av år ble ålegress brukt som takmateriale på den danske øyen Læsø. Nå kan ilanddrevet ålegress gjenoppstå som bærekraftig bygningsmateriale og redde akustikken.
I hundrevis av år ble ålegress brukt som takmateriale på den danske øyen Læsø. Nå kan ilanddrevet ålegress gjenoppstå som bærekraftig bygningsmateriale og redde akustikken.
En disig formiddag på en dansk strand drar en bonde opp ilanddrevet ålegress fra stranden. Dette tørkes i solen og blir tilslutt til akustikkplater.
En gang var det ålegress i setene på den amerikanske T-Forden. På øya Læsø i Danmark la de tørket ålegress på takene, og frem til skumplasten ble oppfunnet var det flere fabrikker i samme land som produserte ålegressmadrasser.
Så ble det stille rundt denne marine blomsterplanten, som vokser i grunne bløtbunnsområder i havet og har det latinske navnet Zostera marina. Men kanskje har planten fått en ny vår i arkitekturen?
Arkitekt Tobias Øhrstrøm er grunnlegger av den danske bedriften Søuld – altså sjøull – som har spesialisert seg på akustikkplater av ålegress. Han har jobbet med ålegress siden han studerte arkitektur i Barcelona og utforsket den tradisjonelle bruken av ålegress i Danmark.
– Jeg utforsket ulike typer naturlige materialer som man kunne bruke på nye måter. Så fattet jeg interesse for ålegresset. På Læsø hadde de, i mangel av strå, brukt ålegresset som drev i land på stranden til taktekking i flere hundre år.
Som ferdigutdannet gikk han sammen med en kollega for å se på muligheten for å lage nye produkter av ålegresset. De begynte med å prøve å fremstille harde bygningsplater, men gradvis ble platene mykere og de akustiske og estetiske egenskapene mer tydelige.
– Akustikken er fantastisk på grunn av porøsiteten til ålegresset. Det er fullt av porer og ved en skånsom produksjon hos oss bevares disse porene i produktet. Disse porene absorberer lyden, like godt som de beste mineral- eller glassprodukter.
Akustikkplater virker kanskje smalt, men blir stadig mer viktig – både i private og offentlige bygg, forteller Øhrstrøm.
– Vi merker at markedet kun vokser. Mange vegger rives i private hjem og skaper akustiske utfordringer. I større bygg er det flere rom som deles på flere mennesker og bygninger som skifter bruksområde. Alle steder er akustikk en utfordring. I tillegg gir ålegresset et mye bedre inneklima, ved at det på et naturlig vis justerer inneklima ved å ta opp og skille ut fuktighet og varme ved behov. Det er også brannhemmende.
Ålegresset vokser altså på havbunnen og løsner om vinteren, flyter opp og driver i land på danske strender. Her kan en bonde samle flere tonn gress i en sesong. Dette legges på gress og tørkes, før det pakkes og sendes til fabrikk i byen Thisted.
Til kunden kommer ålegressplatene som et CO2-lagrende produkt. CO2 blir blant annet lagret i plantens blader ved fotosyntese, og ved å berge ålegresset, blir klimagassen lagret i akustikkplatene.
– Vi høster bare overskuddsmaterialet av ålegresset som driver i land og høster da ikke levende ålegress. Dermed redder vi karbon ved å kapsle det inn i platene våre. Alt svinn og gjenbruk av plater blir også til nye plater, dermed har vi fanget CO2 så lenge dette kretsløpet varer.
– Men er det nok ålegress som flyter inn på strendene – eller kan man se for seg mer aktiv dyrking?
– En av bøndene som samler inn for oss mener han kan samle mellom 50 og 300 tonn i året. Det handler mer om å få nok innsamlere, enn det mangler ålegress. I fremtiden kan man samtidig se for seg en mer bærekraftig dyrking og innhøsting.
– Hvorfor bør ålegresset være et interessant materiale for arkitekter?
– Ålegress er spesielt estetisk fordi den viser tilbake til havet hvor den kommer fra. Fibrene er synlige og da får man en dybde, kontrast og materialitet som vi liker veldig godt. Patinaen er også vakker og skaper ny estetikk ved at tid og sol påvirker produktene.
– Lukter det sjø?
– Ja, spesielt som nytt er det tusen dufter av havet, men denne taper seg etter hvert. Et materiale må gjerne ha en duft, bare tenk på trehus kontra et gipslukket hus. Alle naturmaterialer har en duft. Det er nesten litt poesi i dette produktet – ikke bare teksturen, men også duften, bringer oss tilbake til havet hvor det en gang kom fra.
