Materialisten: Ull, sau og mennesker

Fornyet filosofisk og politisk forståelse

De to italienerne har spesialisert seg på designmaterialers kulturhistorie. De mener man som designer eller arkitekt har ansvar for å sette seg inn i de økologiske, økonomiske og politiske konsekvensene til materialene man bruker.

Formafantasma-utstillingen «Cambio» i Serpentine-galleriet i London i 2020 er et utgangspunkt for årets utstilling. Der viste de frem tømmerindustriens historiske spredning under kolonitiden, miljøkonsekvenser av kommersiell tømmerhogst og miljøvennlig tredesign.

En oppsummering av utstillingen var at «fremtidens designere kan og må prøve å oversette ny miljøbevissthet til en fornyet filosofisk og politisk forståelse av trær».

Målet deres er å bryte ned skottene mellom klassiske naturhistoriske utstillinger og rene designutstillinger.

– Design skjer i samarbeid med andre levende skapninger. «Oltre terra» utforsker hvordan man vanligvis bruker, beskriver og viser materialer uten å ta hensyn til disse andre artene. Ull er perfekt for å vise frem det komplekse forholdet mellom menneskene og materialene, sier Farresin.

Har stolt på mennesket

I tilfelle ull har den biologiske utviklingen av sau blitt dramatisk påvirket av ullindustriens utvikling. Den ville muflonen bor i fjellet i dagens Tyrkia, Iran, Armenia og Aserbajdsjan, og er den nærmeste ville slektningen til dagens saueraser.

– Muflonen mister ullen sin naturlig,men på et punkt i historien mistet de temmede sauene den samme egenskapen. De trenger derfor mennesker til å klippe ullen, hvis ikke kveles de. Sau og menneske er derfor gjensidig avhengige av hverandre.

Denne symbiosen har skjedd på godt og vondt. Sauen har stolt på mennesket for beskyttelse, fjerning av ull og tilgang til mat. Samtidig har de blitt forflyttet rundt i verden og mistet egenskaper – bortfall av naturlig ullfelling og ører som ikke lenger fanger opp fare.

Designerne er imidlertid opptatt av at forholdet ikke bare er et ovenfra-og ned-forhold. Mennesket temmet sauen, men det er også mennesket som har blitt temmet av sauen.

– Ny evolusjonsforskning viser at sauen har fulgt etter menneskene fordi de der fikk tilgang til mat. I tillegg ser vi at mennesket har blitt ledet til nye steder og beiter. Du kan ikke bare si at mennesket tok sauen hvor de ville, for sauen tok også mennesket hvor sauen ville. Dette er to intelligente arter som har funnet sammen i en gjensidighet.

Farresin mener vi må fjerne oss fra den moderne tanken om mennesket som den mektige i naturen.

– Vi må heller snakke om våre symbioser med naturen. Siden opplysningstiden har vi plassert mennesket over naturen, men nå må mennesket inn i naturen igjen. Vi tror ofte at vi er skaperen av alt, men til og med ideene våre oppstår i samhandling med andre arter. Dette handler også om verdens økologiske kriser. Skal designere og andre fag forholde seg til krisene, må vi se materialbruken opp mot hvordan vi ellers utnytter planeten vår.

Utstillingen har et globalt perspektiv, men konsentrerer seg spesielt om italiensk, sentraleuropeisk og australsk ullhistorie. Det er likevel også litt norsk ullhistorie utstilt – blant annet vikingseil i ull og en 1700 år gammel ullkjortel, funnet under isen.

– Norsk historie er tett sammenvevd med ull. Sauedrift har vært viktig for befolkningen gjennom hele historien, både i dagliglivet og for eksport. Vi forteller også om hvor vanskelig det er for europeiske bønder å få omsatt ullen sin i konkurranse med dagens australske, newzealandske og sørafrikanske ullldominans.

– Hva kan designere og arkitekter lære av «Oltre Terra»-utstillingen?

– Jeg håper den hjelper oss å forstå hvilke konsekvenser alle materialvalgene vi tar som designere og arkitekter har for de artene som bidrar. Nylig fikk vi oppdraget med å designe nye sofaer i Italia. Fordi vi har jobbet med ull, benyttet vi lokal ull som ellers ville blitt kastet. Dette er en direkte konsekvens av kunnskapen vi har tilegnet oss gjennom «Oltre terra». 

Utstillingen «Oltre Terra - historier om ull» står fram til 1. oktober på Nasjonalmuseet (Lyshallen).