Det digitale tegnet for hånd

Håndtegninger av digital fremtid

Sett i lys av dagens fokus på kunstig intelligens, er det interessant at interaktive og integrerte IT-systemer i arkitektur var omtalt i utredningen fra 1977. De omfattet problemanalyse, generering av løsninger og evaluering av dem. Tidlige studier av maskinlæring og tolkning av språk, skisser og bilder var også publisert.

De håndtegnede illustrasjonene av en fremtidig, digitalt støttet arbeidsplass for arkitekter ble laget til seminaret «Arkitektens nye hverDAK» i regi av NALs datautvalg 12. april 1988. Det ble holdt fire slike seminarer i perioden 1988–1991. Status og prinsipielle spørsmål i utviklingen av IT-redskapene ble diskutert, og en rekke arkitekter fra store og små kontorer bidro med sine erfaringer.

Børre Ludvigsen og Arild Eugen Johansen var sentrale i NALs arbeid med datateknologi. Sammen med Frid Welde og Anne Mette Raaholt i NALs bibliotek bidro vi til at NAL i 1995 ble en av de første arkitektforeningene i Europa med egen hjemmeside. Jeg lå på telefonen og reserverte domenet arkitektur.no for NAL. At det nå er overtatt av tidsskriftet Arkitektur er sterkt forpliktende for redaksjonen!

Tegneserien fra 1988 illustrerer et radikalt sprang i størrelsen og karakteren av den digitale tegneflaten. Det var uttrykk for utålmodighet med begrensningene som lå i små skjermer og klikking og trekking med mus for å aktivere og utføre enkle tegneoperasjoner. Hele det grafiske repertoaret var i stedet integrert i den digitale pennen. I tillegg kunne en tegne tohendt, der en hånd styrte grafiske egenskaper som tykkelse, farge og transparens, og den andre sto for linjeføringen. Visjonen var at utforskende skissearbeid skulle integreres sømløst med redskaper for terrengstudier, sol- og klimaanalyser, geometrisk og konstruktiv avklaring, og kontroll i forhold til produktegenskaper, byggeregler og kostnadsrammer.

Nettbasert videokommunikasjon blant prosjektdeltakerne var en forutsetning. Datamaskinen på tegningene er altfor stor, og hologrammer har ikke slått an i arkitektur. Men utover det kan det sies at illustrasjonene foregriper begivenhetene og utgjør en 35 år gammel spesifikasjon for en 70 tommers og to penners Ipad Pro. 

Visjonen om BIM

Ni år senere, i artikkelen «Datamaskinenes inntog» i Byggekunst nr. 4 1997, hadde essensen i disse skissene stått seg bra nok til å bli gjentatt med noen oppdateringer og utdypinger. På dette tidspunktet hadde den komplette, tredimensjonale bygningsinformasjonsmodellen (BIM) inntatt rollen som byggebransjens felles IT- visjon. Den skulle utvikles enkelt og trinnvis fra forprosjektets frøstadium til byggemodent hovedprosjekt, der all nødvendig informasjon for avtaler og produksjon kunne høstes inn. Koblet til sensorer og systemer for drift og vedlikehold, kunne modellen leve videre som «digital tvilling» til det ferdige byggverket.

I 1997 sto også Frank Gehrys Guggenheim-museum i Bilbao ferdig. For å håndtere den komplekse geometrien i prosjektet anvendte Gehry det franske tegneprogrammet CATIA. Det hadde sitt utspring i den franske flyindustrien i 1977, samme år som vi leverte vår AHO-rapport. I Bilbao ble CATIA tilpasset arkitektarbeid og koblet tett opp mot numerisk styrt produksjon.

Gehry videreutviklet programvaren i et eget selskap (Digital Project). Det inngikk i en ny generasjon av designverktøy der de geometriske egenskapene hos tredimensjonale objekter ble behandlet som variable størrelser (parametre). Brukerne kunne styre reglene for variasjon av parametrene, og fikk dermed en løpende og mer fininnstilt dialog med de digitale formgivings-redskapene.

Anvendelsen ble utvidet til studier av hvordan form og konstruksjon i bygninger kan tilpasses ytre forutsetninger, som lokalklima og mønstre for byutvikling, og indre egenskaper som lastfordeling, romforløp og spredning av dagslys. Kombinert med utstyr (briller) for visualisering av «virtuell virkelighet» hadde de digitale verktøyene krøpet helt inn i idéutviklingens indre sirkel, hvor blyanten og skissen tidligere rådde grunnen.