Fra praktbygg til hverdagsarkitektur

Pionerer med byggesystemer i tre

Ved å fordype seg i kunnskap om tre har Helen & Hard bygget opp et stort nettverk. Kontakt med andre prosjekterende fag, byggemiljøet og hele verdikjeden har gitt det arkitektene beskriver som et enormt læringsfelt. Kropf vil spesielt fremheve hvor tett de har arbeidet med universitetsmiljøer, arkitekter, ingeniører, produsenter, entreprenører og håndverkere i Alperegionen: Sveits, Østerrike og Sør-Tyskland.

– Vi kom i kontakt med dette nettverket ganske tidlig, og uten den kompetansen kunne vi aldri fått til prosjekter som Finansparken og Vindmøllebakken. Det er gjennom å utvikle og bygge de mange ulike treprosjektene vi har lært mest, sier han.

Tett samarbeid med håndtverkere har blitt en selvfølge, og Helen & Hard har to snekkere ansatt på kontoret. Kropf understreker også viktigheten av ha kontakt med hele verdikjeden, ikke minst sagbrukene. Helen & Hard jobber tett med blant andre Riska sagbruk i Hommersåk.

– Vi har også prøvd å lære av andre prosjekter, deltatt på trekonferanser, lest mye faglitteratur og engasjert oss i internasjonale tremiljøer slik som Forum Holz Bau og Fabricate, sier Kropf.

– Med alle mulighetene tre tilbyr, hvorfor har ikke interessen vært større for å ta det i bruk som byggemateriale?

– Jeg har spurt meg selv om det i 20 år. Det har begynt å skje noe nå – de siste årene. Vi opplever en treboom. Det er flere utbyggere og entreprenører nå som vil bygge i tre. Det henger sammen med at miljøkravene blir strengere og at det gjør tre til et mer naturlig valg, sier Kropf.

Han peker på at det nå for eksempel stilles krav om klimagassregnskap for større boligblokker og yrkesbygg.

– Tre binder CO2, er en fornybar ressurs, inngår i en organisk eller teknisk syklus etter avhending, er et lett materiale og trenger lite energi for å bearbeides.  tillegg kan tre lett være kortreist. Jeg er ingen ekspert på miljøberegninger, men støtter meg på det andre kompetansemiljøer og -personer legger fram. For eksempel ZEB/ZEN-senteret på NTNU som sier at trebaserte bygg og konstruksjoner generelt har rundt 40–50 % lavere CO2-fotavtrykk sammenlignet med andre byggemetoder – uten at lagringseffekten av CO2 i tre er tatt med. 

Et gammelt og ungt fag

Kropf fremhever også at tre har andre minst like viktige kvaliteter, som en bevist positiv effekt på vår helse og velvære, at det forbinder oss til natur og har en implisitt estetisk opplevelseskvalitet.

Derfor er det vesentlig for kontoret at trekonstruksjonen er synlig og en hovedbestanddel av arkitekturen. Men på veien dit har også Helen & Hard ofte opplevd å måtte kjempe mye for å få gjennomslag for tre i ulike prosjekter.

– De siste hundre årene har man prioritert å effektivisere, med byggeri i stål og betong. Tre er et tradisjonelt materiale, men industriell trebygging er en relativt ung industri sammenlignet med stål og betong, forklarer Kropf.

Det var først på starten av 1990-tallet at krysslaminert massivtre ble tatt i bruk i Østerrike.

– Det gjorde at en lett kunne bygge flere etasjer og få til stivere konstruksjoner med tre. Det var et gjennombrudd. Og det tar tid før byggeindustrien og næringen omstiller seg. Men det kommer, det er det ingen tvil om.

De siste årene har Helen & Hard opplevd at flere store totalentreprenører ønsker å lære om og bygge med tre, og at flere utbyggere bestiller tre eller hybridbygg. Også offentlige sektor stiller seg positiv til tre.

– For eksempel utlyses det mange konkurranser for skolebygg i tre. Og det finnes kommuner som stiller krav om miljøvennlige materialer som tre i nye reguleringsplaner. Tre er fremtidens byggemateriale i områder hvor det er mye skog og en bærekraftig skogsdrift. Det første har Norge, det siste må vi bli mye bedre til, sier Kropf.

Systemet følger etter

Men det er ikke bare enkelt å bygge i tre.

– Den største tekniske utfordringen er lydkrav, fordi tre er et så lett materiale. Det gjelder spesielt i boligprosjekter. På et systemisk nivå må totalentreprenører omstille seg fra betongindustrien – bransjeteknisk er det fortsatt slik at tre blir dyrere blant annet på grunn av risikotillegg, men det er i endring, forklarer Kropf.

Å bygge med prefabrikkerte treelementer krever en helt annen prosjekteringsprosess og et helt annet regime for gjennomføring enn med stål og betong.

– En stor del av jobben både i hvert enkelt prosjekt og totalt over tid har vært å planlegge koordinering av involverte aktører, logistikk på byggeplassen, og bygge opp et miljø hvor hele verdikjeden, systemet og markedet er rigget for å bygge med tre. Det krever kunnskap og leverandører som er innforstått med hva det betyr.

Kropf forklarer at et stedsbygget stål- og betongbygg som i etterkant kles med gips eller andre materialer gjør det mulig å improvisere mer på byggeplass.

– Skal du lykkes med prefabriserte trebygg hvor trekonstruksjoner er synlige må det prosjekteres inn fra dag én, sier han.

– De konstruktive egenskapene til tre og tre-systemer som spennvidder, bæreevne, elementstørrelser og lignende påvirker designet i vesentlig grad. Det er viktig å ha med seg dyktige ingeniører spesielt for bæring, brann og lyd.

I tillegg vektlegger Kropf at prosjektledelsen må ha kunnskap og forståelse for prefabriserte trebygg og at de må prosjekteres mer nøyaktig i en tidligere fase enn de stedsbyggede. Det må avklares hvem som prosjekterer produksjonsunderlag og hvordan.

– Hvem kan være aktuelle leverandører og tømmerbedrifter og hva kan de produsere og bygge? I våre prosjekter har vi derfor ofte med oss mulige leverandører i en tidlig fase.

Det er altså ikke bare selve materialet som er utfordringen ved å bygge med tre, men hele systemet rundt, forklarer arkitekten.

– Når man oppnår en felles interesse og begeistring for tre, så er det fantastisk å være arkitekt. Jeg er stolt av at vi har kjempet for tre i over 20 år. Prosjektene våre er viktige bidrag til at flere arkitekter, konsulenter og leverandører blir interesserte i tre.

Tre ganger tre

Gjennom prosjektene tester Helen & Hard ut forskjellige byggesystemer – ikke bare krysslaminert tre, men også teknikker som bindingsverk, hule tre-elementer eller hybride systemer, stadig på jakt etter nye løsninger.

I denne utgaven av Arkitektur presenteres tre nye boligprosjekter som kontoret har tegnet: Husene i skogen på Jåttå, Eplestien på Tasta og Bosmyrveien i Vågsbygd. For hvert av prosjektene har arkitektene forsket seg frem til ulike løsninger innen trebyggeri.

Husene i skogen er en kombinert massivtre og prefabrikkert bindingsverk-konstruksjon. Innvendige bærevegger, dekker og tak er i massivtre. Ytterveggene, som også er bærende, er i bindingsverk. Disse veggene blir prefabrikert med ferdig kledning, innsatte vinduer og separate inntak og avkast som er designet inn i vindusfeltene og ligger usynlig under kledningen.

– Prosjektet består av seks punkthus, som har et organisk, buet formspråk. Alle buene er del av rekkverket og er stedsbygget, mens alle isolerte vegger er rette og prefabrikert. På grunn av dårlige grunnforhold måtte vi sammen med ingeniørene utvikle et dobbelt gulvsystem for å unngå tung lydisolasjon i dekkene.

Kropf forklarer at dette er et litt mer påkostet prosjekt, mens Eplestien hadde et veldig stramt budsjett.

– Her skulle vi spare materialer, og volumutforming og detaljering er ikke like raffinert. Bruk av massivtre er minimert ved å ikke kutte vindusåpninger ut av store elementer, men sette sammen veggene av mindre massivtreelementer i kombinasjon med stedsbygd bindingsverk.

Som i husene i skogen er trebalkongene skåret ut i en buet form, noe som er billigere å gjennomføre sammenlignet med balkonger i betong. I tillegg tillater konstruksjonssystemet utkraging av balkonger i to retninger.

Vågsbygd Sentrum var på sin side et forskningsprosjekt hvor utbygger inngikk et samarbeid med Innovasjon Norge og lokale aktører for å finne den beste og lokalt produserte tre-dekkeløsningen.

– Det å finne gode dekkeløsninger og vegg-dekke-forbindelser er vesentlig for å oppnå et godt teknisk og økonomisk resultat i prosjektet. Vågsbygd Sentrum er et av Norges største leilighetsbygg i tre, med 110 leiligheter over fem etasjer, forklarer Kropf. 

Skipsmaster og sagbruk

År med prøving, feiling, forskning og ferdigstilling har gitt en dyp kunnskap om og kjærlighet til materialet tre. Hva blir det neste de ønsker å teste ut?

– Det er mange ting vi vil utforske mer. Urbant, bærekraftig byggeri og hvordan man også kan bygge mer i høyden i byen, for eksempel. Jeg syns det er spennende å jobbe mer med «uprossesert» lokalt heltre, ulike treslag og med kjerneved som kledningsmateriale. Vi har som mange andre brukt mye gran og furu. Men vi har også introdusert bøk og eik for å få til harde forbindelser, som for eksempel i Finansparken.

Helen & Hard har også brukt blant annet ask i Finansparken og enebolig Reilstad og svartor og eik i Woodnest i interiører.

– Alle treslag har forskjellig kapasiteter, styrke, sansekvaliteter og påvirkning på oss, sier Kropf.

For å skyve grensene videre ser de gjerne både til gamle håndverkstradisjoner og hvordan de kan settes i spill igjen med ny teknologi. I transformasjonsprosjektet Innoasis brukte arkitektene hele trestammer som søyler. Disse kom fra en leverandør som produserer skipsmaster. Slik får de stadig tatt i bruk nye deler av treet og utforsket mulighetene som ulike håndverk og tradisjoner har å by på.

– Norge har en rik kulturarv rundt bygging i tre, så en del av jobben er å hente fram latent kunnskap. Den må videreføres før den forsvinner. Og jeg syns det er fint å kunne ta denne kunnskapen inn i et mer moderne industrielt byggeri og en urban kontekst. Å kunne kombinere det med robotikk og annen digital teknologi vil gi mange nye muligheter. Derfor er å bygge i tre i dag noe helt annet enn for bare 20 år siden, sier Kropf.