Hver uke kastes nærmere 200 flyttebil-lass med kontormøbler i Norge. Nå arbeider bransjen for endring.

Kan alt repareres?

– Alle snakker om gjenbruk og det er fantastisk at dette sees som en viktig del av verktøykassa til en interiørarkitekt. Likevel ligger en del utfordringer i veien for å få det til å fungere, både knyttet til logistikk og økonomi, og kanskje like viktig, å få til estetisk tilfredsstillende resultater som varer over tid.

Det forteller Nikolai Aurebekk Handeland, daglig leder hos Elementa og kunstnerisk leder for søsterselskapet Euklides’ Workshop-avdeling, som jobber spesifikt med det de kaller designdrevet gjenbruk.

– Euklides Workshop jobber med spesialinnredning og gjenbruk. En del av dette handler om å se på gamle møbler og innredningselementer med nye øyne. Mye kan repareres, kvalitetsmaterialer kan brukes for å bygge nye møbler. Dette krever en hands on-tilnærming fra situasjon til situasjon. Da er det en stor fordel å ha tilgang til tre- og metallverkstedet på Kroloftet på Etterstad hvor vi holder til, forteller Handeland.

Straight from Stranda

Et eksempel på småskalaproduksjon er Feltpix – lydabsorberende skjermer og møbler designet av Johan Ørbeck Aase for Elementa. Produsert i Sjølingstad Ullvarefabrikk i Mandal og utført med inkluderende arbeidskraft hos Byrg Kompetanse på Stranda.

– Skjermene og møblene er å finne i Redd Barnas nye lokaler i HasleTre. Dette er en patentert produksjonsteknikk laget av flettede filtremser av norsk ullfilt, og er et møtepunkt mellom generativ design og tekstilkunst, forteller Handeland.

Gjenbruk blir ofte en broket samling av objekter med sprikende uttrykk. Det mener i hvert fall Handeland. Feltpix serien gjør det mulig å ramme inn og gi et enhetlig uttrykk i interiører som kanskje inkluderer eldre møbler med ulike overflater og fra ulike tidsepoker.

– Det ble i tillegg levert en serie nye benker laget av kantinebord fra Redd Barnas tidligere kontorlokaler. Designerne i Studio Kulefisk forvandlet de utslitte limtre-møblene til nye benker, i samarbeid mellom Elementa og Euklides Workshop.

Vitras visjon

Småskala er vel så bra, men hva med det globale markedet? Markedssjef i Vitra Skandinavia Guro Karlsen er lei av hvordan begrepet bærekraft brukes, og mener det er et misbrukt ord som blir brukt i kommersiell sammenheng, ofte assosiert med grønnvasking.

– Vi ønsker å kommunisere at vi ikke er perfekte, men at vi gjør så godt vi kan med produksjon, frakt, innkjøp av råvarer og organisering av forsyningskjeden, forteller Karlsen.

Vitra har derfor opprettet «Vitra Environmental Mission» – et løfte om å sikre lengst mulig bruk av møblene de produserer, mer tilrettelegging for resirkulering, og ikke minst forsikre seg om at kundene vet hvor produktet kommer fra.

– Vi har også introdusert Vitra Circle Store, som er en bit av vårt puslebrett av visjoner. Det er en butikk hvor man kan kjøpe møbler fra ulike showrooms og lignende, med lang levetid igjen. Her kan man også skaffe reservedeler, forteller Karlsen.

En vond realitet

Nylig presenterte EU-kommisjonen «The European Green Deal», en pakke med politiske initiativer EU har satt på veien mot en grønn omstilling. Det endelige målet er å nå klimanøytralitet innen 2050. Derfor er dagens møbelsløseri en hard karamell å svelge.

Norske selskaper kjøper nemlig kontormøbler for 6,1 milliarder kroner i året, og 1/4 av disse kontormøblene kastes, ifølge gjenbruksselskapet GoGood. Det vil si nærmere 200 flyttebiler med kontormøbler som kastes hver uke i lille Norge.

Initiativet til å snu denne trenden er likevel på plass. Fagnettverket «nr.17» hadde nylig et seminar kalt «Ombruk av møbler – veien til en bransjepraksis», der de blant annet snakket om effekten av direkte ombruk gjennom ulike eksempler og så på verktøy for å måle graden av ombruk.

Temaet har også kommet på agendaen i Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen. Seminaret «Kunnskapsarena ombruk» i regi av Pådriv Oslo hadde sirkulær interiørarkitektur på agendaen, der de tok temperaturen på ombruk av fast og løst inventar i kontorbygg, spesielt i lys av klimaregnskap.

Muligheten er altså der. Bør vi endre vår oppfatning av hva som er pent?

Virkelighetssteg i riktig retning

Tross deres størrelser i bransjen, er Handeland i Elementa og Karlsen i Vitra enige om én ting: en plaststol bestående av 80% sagflis og 20% plastikk vil ikke redde verden, siden stolen ikke vil kunne resirkuleres igjen. Da er det bedre med solide ting som varer.

– Vi merker at flere arkitektkontorer har et ønske om å ta inn prosjekter med større fokus på miljøsertifiseringer, og at en større del av sortimentet skal være second hand. Det er et virkelighetssteg i riktig retning at arkitektkontorene får med kundene på å tenke mer langsiktig, forteller Karlsen.

Det gjelder også kostnadsmessig. Karlsen forteller at det koster mer å produsere i Europa og ta inn materialer som de vet er etisk produsert. Handeland er enig, og mener det er lurt å investere mer i gjennomarbeidede produkter. Han legger også merke til et samfunnsmessig skift, og at kunden er mer opptatt av å velge bærekraftig.

– Som et resultat av dette, har lokalproduksjonen fått et lite løft. Mange av produsentene som jobber med skandinavisk design baserer seg på produksjon som er i nærheten. I dag er det ikke bare-bare for mindre aktører å importere noe fra andre siden av kloden da prisen på frakt også har mangedoblet seg, forteller Handeland og avslutter:

– Det er meningsløst å gjenbruke en stol dersom det resulterer i at den må byttes ut om ett år. Less bad is no good.