Aktuelt / Utdanning
Hege Maria Eriksson ny instituttleder på AHO
Hege Maria Eriksson går fra Statsbygg til å lede Institutt for arkitektur ved AHO. – Utdannelsen vår må ta opp i seg endringer, slik at den er relevant også framover, sier Eriksson.
Hege Maria Eriksson går fra Statsbygg til å lede Institutt for arkitektur ved AHO. – Utdannelsen vår må ta opp i seg endringer, slik at den er relevant også framover, sier Eriksson.
Eriksson har ledererfaring fra blant annet Statsbygg, NAL, Doga, og Oslo arkitekturtriennale - i tillegg til eget arkitektkontor. Nå blir hun instituttleder på AHO.
Foto: StatsbyggHege Maria Eriksson er ansatt som ny instituttleder for institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Hun kommer fra stillingen som direktør for rådgivning og tidligfase i Statsbygg, og begynner i jobben på AHO 1. mars.
– Hva håper du å få utrettet i jobben på AHO?
– Jeg skal starte med å lytte og lære og bli kjent på skolen på ny, nå som det er snart 30 år siden jeg gikk der. Selv om jeg har fulgt skolen gjennom årene, og selv om jeg har jobbet vidt og bredt med arkitektur, er det de ansatte som kan undervisning og forskning, og studentene som vet hvordan det er å gå på skolen. Det betyr ikke at jeg ikke har tanker om utdannelsen, fagutviklingen og arkitektens rolle i samfunnet, sier Eriksson, og fortsetter:
– Jeg har sett hvordan arkitekter og arkitektur virker – og ikke virker – i våre omgivelser og på mennesker, i næringen og i offentlig sektor. Jeg ser også at veldig mye forandres rundt oss. Utdannelsen vår må ta opp i seg endringer, slik at den er relevant også framover.
Et prosjekt gjennomføres ikke nødvendigvis som det gjorde før, og kunstig intelligens vil virke også i vårt fag, påpeker Eriksson.
– Så er det selvfølgelig den store bærekraftsjobben vi har foran oss, hvor arkitektene kan og må spille en større rolle enn vi klarer å gjøre i dag.
Tror på det grunnleggende i utdanningen
– Som Statsbygg-direktør har du i flere sammenhenger snakket om at arkitektutdanningen kanskje i større grad må tilpasses behovene som finnes i byggebransjen. Kan du utdype hva dette handler om, og hva tenker du at du nå kan gjøre med dette fra innsiden?
– Jeg har stor tro på det grunnleggende i utdannelsen, og på studioundervisningen som gir veldig verdifull og spesiell kompetanse som vi fortsatt vil trenge. Det handler blant annet om de kreative og skapende prosessene som man ikke lærer på andre måter. Men jeg ser at den samme kompetansen kan videreutvikles og brukes på flere måter, på andre oppgaver i samfunnet og i næringens verdikjeder, og at det finnes flere muligheter i andre former for samarbeid, der arkitektene kan ta nye roller og få større innvirkning.
Mange arkitekter jobber i en veldig liten del av verdikjeden og arkitekturens lange livsløp, og dermed får de også en marginal plass og rolle, mener Eriksson.
Den forrige instituttlederen, Ana Betancour, sluttet tidligere i år etter kun et halvt år i jobben. Dette ble forklart med at det blant annet hadde vært en utfordrende tid for instituttet, som følge av en større omleggingsprosess ved skolen.
Foto: Solveig Rodland / AHO– Akademia fyller en annen funksjon
Så ja, hun har absolutt noen tanker om hva det trengs mer av framover. Men hun går ikke inn i jobben med ambisjoner om å fikse noe.
– Vi skal utvikle utdannelse og fag i samarbeid på skolen, og i samspill med verden utenfor. Akademia fyller en annen funksjon enn profesjonsmiljøer i næring og offentlig sektor; Både dybdekunnskap, forskning og eksperimentering, nytenking, lange fagtradisjoner og faglig frihet gir gode muligheter for utvikling.
Eriksson har ledererfaring fra blant annet Statsbygg, NAL, Doga, og Oslo arkitekturtriennale - i tillegg til eget arkitektkontor. Hun håper det kan komme godt med i jobben:
– Jeg håper min lange ledererfaring blir nyttig for skolen, og gleder meg til å videreutvikle instituttet og utdannelsen sammen med det sterke fagmiljøet, ledelsen og studentene - også på tvers av instituttene og i eksternt samarbeid.
Utfordrende tid for instituttet
For litt under et år siden sluttet den forrige insituttlederen etter et halvt år i jobben, noe som blant annet ble forklart med at det var en utfordrende tid for instituttet, som følge av en større omleggingsprosess ved skolen.
– Er dette noe du har forholdt deg til eller fått noe inntrykk av i ansettelsesprosessen?
– Nei, og det er heller ikke noe jeg har tenkt så mye på. Jeg forstår at denne stillingen har vært fylt på litt ulike måter, og at den kanskje egentlig ikke helt har funnet sin form. Så jeg tenker at det er en fin mulighet til å finne ut hvordan den kan brukes best mulig, avslutter Eriksson.
