– Ikke alle arkitekter skal tegne hus

Ikke bare privatpraktiserende arkitekter

Temaet springer ut av dette flerårige prosjektet hvor NAL har jobbet bredt med å øke andelen arkitekter i stat, fylke og kommune. Det er flere grunner til at denne kompetansen er sjelden. 

– Noen ganger er ikke stillingene rigget tydelig nok for at arkitekter skal skjønne at de kan søke den. Samtidig opplever kommunene at arkitekter heller ikke søker på stillinger, forteller Godbolt. 

NAL har gjennomført en rekke innspillsintervjuer, med arkitekter, forskere og byråkrater for å skjønne hva som må gjøres.

Her peker mange på at arkitektutdanningen inneholder for lite som forbereder deg på jobb i det offentlige. 

– Fra jeg selv var arkitektstudent husker jeg at mesteparten av undervisningen handlet om å bli en privatpraktiserende arkitekt. Jeg gikk på skolen i København, men også for norsk arkitektutdanningen virker det som det historisk sett har vært lite fokus på rammebetingelser, forvalting eller de politiske føringene og makten som kommunene har gjennom deres overordnete planer. Dette er jo rammen til det også privatpraktiserende arkitekter skal tegne, så derfor er det viktig og relevant på flere måter, forteller Godbolt. 

Engasjerte kommunearkitekter

I dialog med skolene og Kommunal- og distriktsdepartementet har NAL utviklet denne nye seminarrekken. Alle steder er det halvdagsseminarer som er tatt opp i studieplanen på grunnundervisningen, på andre år i Oslo og Bergen og tredje år i Trondheim. 

Her skal blant annet unge kommuneansatte arkitekter fra samme region delta med sine erfaringer. Det er altså ikke den gammeldagse kommunebyråkrat-klisjeen som skal overtale ungdommen. 

– For at det skal være relaterbart for studentene var det viktig for oss å få inn relativt unge innledere fra det offentlige, som har utdanningen og valgene man tok etterpå friskt i minne. Vi tror også formidlingen av det fagnære blir bedre når avstanden i alder er mindre – slik at det oppleves forståelig og inspirerende. 

 – Har det vært vanskelig å finne disse engasjerte, unge kommunearkitektene? 

– Nei, det har gått overraskende bra! Det er inspirerende fordi folk er så engasjerte i denne tematikken. De som jobber som arkitekter i kommunene vil derfor gjerne spre ordet. Alle sier: «Så utrolig bra initiativ! Dette er kjempeviktig! For da jeg gikk på skolen var det ingen som snakket om denne karriereveien». De aller fleste heier på flere arkitekter i det offentlige. 

Skoler klare for endring

Skolene er, ifølge Godbolt, også i ferd med å gjøre endringer hvor de tar opp i seg at karriereveier for arkitekter også kan gå inn i offentlig forvaltning. 

– Skolene er veldig opptatt og interesserte i denne tematikken. De skal løse veldig mange oppgaver i et relativt kort utdanningsløp, så det er selvsagt en balanse. Men vi opplever skoler som ønsker å endre seg – også fordi de også ser at arkitektrollen er under endring og at alle arkitekter ikke nødvendigvis skal tegne. 

Dette kan også være en karrierevei for de mer miljøbevisste arkitektstudentene, forklarer prosjektlederen.

– Mange unge arkitekter er opptatt av transformasjon og utviklingen av allerede bygde miljøer. Da kan en jobb i det offentlige eller kompetanse og kjennskap til det offentlige byråkratiet være utrolig viktig, avslutter Godbolt.

Nye utfordringer, bredere fag

Kai Reaver, fagsjef i NAL, har vært involvert i forbundets kontakt med skolene. Han forklarer at det etter lang tid med hovedfokus på nybygg og prosjektering, er det nå andre tider. 

– Det helt klare overganger når det gjelder fagets ståsted i samfunnsutviklingen, i by- og regionalplanlegging, i klimatilpasning, og tverrfaglig samarbeid – områder der det offentlige har et stort ansvar, forklarer han. 

Reaver mener denne overgangen nå gjøre at faget oppfattes på en bredere måte. 

– Det vi ser nå innebærer at vi må se på hele faget – både privat og offentlig – som et samlet system med behov for gjensidig tillit, der samarbeidsformene og interaksjonene mellom sektorene må tilpasses utfordringene vi nå opplever.