Aktuelt / Utdanning
Frida Tørring (fra venstre), Eirik Lohne Ruud og Rakel Paulsen fra styret i KAHOS, klimaforeningen for AHO-studenter.
Foto: Åsne StorliDa designkontoret Eggs skulle dele ut sin bærekraftspris under AHO Works før jul, annonserte de at ingen av de to nominerte levde opp til bærekraftskriteriene for prisen. Samme dag hadde de imidlertid fått høre at det var startet opp en klimaforening ved skolen. De ville heller gi dem pengene.
– Vi hadde ikke gjort mer enn å starte foreningen, likevel fikk vi pengene. Det føltes som vårt fredsprisen til Obama-øyeblikk, sier Frida Tørring fra styret i KAHOS, klimaforeningen for AHOs studenter.
Foreningen ble startet i høst, og krever mer kunnskap om bærekraft på alle skolens studieretninger. Sånn som det er nå er ikke studentene som utdannes ved skolen godt nok skodd for fremtiden, mener Tørring, Rakel Paulsen og Eirik Lohne Ruud fra styret, som møter Arkitektur på AHO-biblioteket.
– Vi lærer for lite om hvordan vi kan håndtere klimakrisen, og vi forventer at det vil komme nye reguleringer og tydeligere krav til byggebransjen i fremtiden. Slik det er nå, opplever vi ikke at vi som studenter er rustet til å møte de kravene når vi trer ut i arbeidslivet, sier Paulsen.
Første arrangement i regi av klimaforeningen KAHOS var et foredrag ved biolog Dag Olav Hessen.
Foto: Frida TørringI dialog med ledelsen
KAHOS vil ha raskere endringer i læreplanen og en heving av kompetansen på skolen. Det må skje en etterutdanning eller utskifting blant lærerne, mener Ruud.
– AHO og utdanningsinstitusjonene bør være et sted resten av bransjen og politikerne kan se til for inspirasjon og nytenkning. Skolen bør ligge i forkant av det som er bransjens standard, sier han.
Da Ruud valte å ta et masterkurs med Tine Hegli, og ble introdusert for flere verktøy som brukes for å måle utslipp i prosjekter, innså han og medstudentene hvor merkelig det er at de ikke hadde lært om dette tidligere på studiet.
– Dette må inn på grunnutdannelsen på bachelornivå. Det kan ikke være sånn at man kan gå hele løpet uten å ha gått et sånt kurs.
Styret er nå i god dialog med ledelsen på skolen, med mål om å påvirke læreplanene. Svaret fra skolen har i første omgang vært at dette er langsomme prosesser som tar tid.
– Som et plaster på såret har vi fått penger til å arrangere en åpen foredragsrekke om klima. Det er bra, men vi er ikke fornøyd. Vi ønsker at det skal skje endringer på læreplanen, og i hvordan man snakker om klimaproblematikken generelt på skolen.
Første foredrag var ved Dag Olav Hessen. Det ble stinn brakke.
– Det var overveldende oppmøte, så vi opplever at vi har stor støtte i studentmassen til å si: noe må gjøres, sier Tørring.
Stinn brakke på første arrangement i regi av klimaforeningen KAHOS.
Foto: Frida TørringPaneldebatt torsdag
Torsdag 30. mars arrangeres en paneldebatt i samarbeid med Arkitektenes fagforbund (Afag). Ulla Sommerfelt fra Eggs, Fredericia Miller fra Gaia arkitekter, Kathrine Omnia Strøm fra NMBU og Asplan Viak og AHO-rektor Irene Alma Lønne er blant de som skal diskutere om arkitektur- og designstudentene er godt nok forberedt på et næringsliv i omstilling.
– Dette er også en diskusjon om våre profesjoners framtid. Vi er nødt til å ta et større ansvar for klimaendringene, hvis ikke vil vi ikke være relevante i fremtiden. Vi må ha de verktøyene som trengs i det arbeidsmarkedet vi skal inn i, sier Ruud.
Hvert år har førsteårsstudentene ved arkitektur hatt et kurs, sponset av betongindustrien, der de bygger betongkonstruksjoner i 1:1. KAHOS-styret vil ha debatt om ordningen. Her fra utstillingen av betongkonstruksjonene i 2021.
Foto: Eine GaaserudKritisk til betongkurs
I ti år har førsteårsstudentene ved arkitektur hatt et kurs, sponset av betongindustrien, der de bygger betongkonstruksjoner i 1:1. Samarbeidet med tunge aktører som dette er noe KAHOS-studentene ønsker en større debatt om.
– Da jeg tok det kurset for noen år siden fikk vi veldig lite kunnskap om klimaaspektet ved betong, og vi fikk en presentasjon om bærekraft fra betongindustrien. Betong er et materiale som kommer til spille en viktig rolle, også i fremtiden, og det er naturligvis viktig og lære om, men da må man ha litt forkunnskap for å kunne stille de riktige spørsmålene, og ikke bare la industrien selv sette premissene, sier Ruud, som presiserer at de nå er i dialog med skolen om betongkurset.
For studentene har det også vært viktig at foreningen ble etablert på tvers av fagene ved skolen.
– Vi går veldig separate løp på skolen, men vi tror at vi på AHO også kunne jobbet tverrfaglig i mye større grad. Det er også et lite stikk til skolen. Det er veldig fruktbart å diskutere denne tematikken med de andre fagene på skolen, og vi tror at kompleksiteten i arbeidslivet vi skal ut i, krever enda større interdisiplinære samarbeid om vi skal få til en grønn omstilling, avslutter Ruud.
