Alf Ingar Svinterud

Jeg traff Ingar første gang våren 2004. Da bodde han i Oslo og ønsket seg hjem til Stavanger. Han kom innom kontoret vårt på intervju med Hans Jørgen som ledet kontoret den gang. En ting er hva man har studert, og hva man har jobbet med, ting som står på en CV. En annen ting var det som Ingar bare hadde – personligheten som skinte sånn igjennom. Han hadde et godt smil og et glimt i øyet. Han hadde god karma fra første øyeblikk. Han var spesiell. Det endte med at Ingar begynte hos oss rett over sommeren - for 19 år siden.

I tiden som kom, tegnet han flere bygg hos oss. Han tegnet kontorbygg på Forus og han tegnet et halvt kvartal i Sandnes sentrum. Så neste gang dere går oppover Oalsgata, se etter det mest fargerike huset i rekken på høyre hånd, og da ser dere Ingars arkitektoniske signatur i Sandnes.

Ikke minst tegnet han prosjektet «Hinna Brygge» sammen med Hans Jørgen. Et stort boligprosjekt i Jåttåvågen med 2 høyhus, noen lavere blokker og rekkehus. Jeg husker Ingar la ned en enorm innsats i dette. Han tegnet absolutt alt; planer, fasader og detaljer. Jeg syns den dag i dag det er det fineste prosjektet i Jåttåvågen og et lysende eksempel på Ingars formingsevne og detaljkunnskap. Og det er ikke bare jeg som syns det. I 2013 fikk prosjektet Stavanger kommunes byggeskikkpris. Og da Ingar på det tidspunktet jobbet på et annet kontor, så kjørte jeg bort til ham med en kasse rødvin for å gratulere ham.

Vi hadde mye lått og løye på kontoret. Ingar var selvskreven artist i de mange showene som ble satt opp under kyndig, men noe uortodoks regi. Jeg hadde selv gleden av å spille i drag sammen med Ingar, og å spille rollen som Harry Klein mens Ingar var Derrick.

Ingar sluttet hos oss 6 år etter at han kom første gang. I tiden som gikk møttes vi jevnlig, vi holdt kontakten og traff hverandre i ulike sosiale sammenhenger, på fagarrangementer og på Kaffetrykkeriet til Christan på Nytorget; Ingars nærkafé og møteplass der han var den mest trofaste stamgjesten. Det var alltid lett og alltid kjempefint å møte ham. «Kjekt å sjå deg» sa han hver gang.

Da han begynte hos oss igjen i 2022, var det først som innleid arkitekt fra kontoret han da jobbet på. Etter noen måneder fikk han tilbud om fast jobb. Dette takket han ja til og han startet i full stilling hos oss, for andre gang, rett etter sommeren i fjor.

Og nå snakker vi om en arkitekt, som har fått 25 års erfaring med design og prosjektering. Derfor ble han satt inn i det største – og kanskje mest komplekse - prosjektet vi jobbet med: «Valhall» i Jåttåvågen som er under bygging nå og som skal stå ferdig før jul neste år. Umiddelbart gikk han i gang igjen, i kjent stil, selvstendig og med stor arbeidskapasitet. Ingar tegnet på dette bygget nesten hver eneste arbeidsdag siden han begynte for litt over et år siden - og han la ned et solid og meget grundig arbeid i prosjektet. Hans ansvar var i hovedsak «Trekanten» som er den delen av Valhall som ligger nærmest Skråtårnet i Jåttåvågen. Så tenk på Ingar når dere ser det ferdige bygget.

Ingar var en meget dyktig arkitekt. Han hadde en stor formingsglede og gjorde ting grundig. Ingen kunne som Ingar gå inn i detaljer, tegne seg ned i materien, få ting til å henge sammen. Få linjer til å gå opp. Han tegnet det vi opplever når vi beveger oss gjennom et bygg og rundt det. Han tegnet det vi kan se, ta og føle på.

Den tyske arkitekten og modernisten Mies van der Rohe, sa at «Gud er i detaljene.» Dette kan kanskje tolkes slik at dersom detaljene er som de skal, så vil også hele bygget være det. Dette med Gud lå ikke for Ingar, men jeg tror Ingar kjente seg godt igjen i dette og levde etter det. Og han jobbet etter det.

Vi kjenner alle Ingars gode klemmer som begynner med begge armene ut, glimt i øynene og det store smilet som dekket hele ansiktet. Den klemmen har vi snakket mye om på kontoret. Men Ingar hadde også et annet uttrykk. Det han hadde når han tegnet. Når han satt konsentrert, fremoverbøyd med haken frem, med smale øyne - nesten mysende fordi han satt så tett på skjermen. Da var kroppsspråket også helt tydelig: «Ikke forstyrr – jeg tegner». Ingar hadde mange sider - den utadvendte, sosiale, åpne Ingar vi alle kjenner – og den innovervendte, tenkende, konsentrerte Ingar, når han jobbet.

Jeg hadde medarbeidersamtale med Ingar for fire uker siden. Han sa han trivdes veldig godt. Han kalte kontoret sitt «andre hjem». Det gledet meg veldig at Ingar satte pris på å være hos oss. Det er derfor er så ufattelig og så trist at han ikke lenger er det.

Familie, venner og kolleger. Dere er alle i den store kretsen som Ingar hadde rundt seg. Vi har mistet en gledespredende kollega, dyktig arkitekt og venn. Hans klemmer, hans evne til å spre varme i rommet han er i, vil bli dypt, dypt savnet hos oss.

Fine, fine Ingar.

Brandsberg-Dahls Arkitektkontor, Stavanger ved Per Christian Omvik, daglig leder. Ingars siste arbeidssted da han alt for tidlig gikk ut av tiden.