Arealnøytralitet: Byfortetting er også naturvern

Vi må bli bedre til å fortette og bygge tett by i eksisterende byområder, skriver Rasmus Reinvang.

Av Rasmus Reinvang

Vi må bli bedre til å fortette og bygge tett by i eksisterende byområder, skriver Rasmus Reinvang.

Av Rasmus Reinvang

Rasmus Reinvang er seniorrådgiver for bærekraft og byutvikling i Sopra Steria Footprint og tidligere byråd for byutvikling i Oslo.

Foto: SopraSteria

I vinter har folk flest fått øynene opp for den pågående og massive nedbygging av norsk natur. NRK-dokumentaren «Norge i rødt, hvitt og grått» avslører 44 000 inngrep i norsk natur bare de siste fem årene, også i områder vi har blitt enige om å bevare. I tillegg har Bård Tufte Johansen inspisert tilstanden til norsk natur i serien «Oppsynsmannen». Det ser ikke bra ut.

Globalt har den eskalerende naturkrisen gitt seg utslag i at verdens ledere i desember 2022 ble enige om en global naturavtale, med mål om å verne 30 prosent av all natur på land innen 2030. Her hjemme har det så langt resultert i at Regjeringen har lovet oss en Stortingsmelding om temaet.

Arealnøytralitet seiler opp

På lokalt nivå er det mer action: Stadig flere kommuner bruker begrepet arealnøytralitet. Nordre Follo vedtok i 2019 en kommuneplan med mål om arealnøytralitet, og i Oslo ønsker byrådet å gjøre arealnøytralitet til et premiss for arealforvaltningen. Arealnøytralitet betyr at utvikling må skje på en måte som innebærer netto null tap av natur. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og at vi må restaurere mer av naturen vi har ødelagt.

Arealnøytralitet minner om arealeffektivitet, et prinsipp som ligger til grunn for den helhetlige Areal- og Transportplanen (ATP) for Oslo og Akershus som ble vedtatt i 2015. Planen legger til grunn at utbyggingsmønsteret i Oslo-regionen skal være arealeffektivt, slik at vekst i hovedsak kanaliseres inn mot byområder med god kollektivdekning: Oslo og de seks regionbyene Asker, Sandvika, Ås, Ski, Lillestrøm og Jessheim.

I Oslo har man gjennomført det samme prinsippet i kommuneplanen, hvor byvekst kanaliseres inn mot områder med god kollektivdekning (særlig banebasert) som for eksempel Skøyen, Nydalen, Økern og Bryn, mens utvikling i mindre sentrale småhusområder holdes tilbake.

Med arealnøytralitet-begrepet heves imidlertid ambisjonsnivået, siden begrepet forutsetter at man har et naturregnskap. Det er bra. Og i en tid hvor folk i økende grad flytter til byregioner for å leve og jobbe, har vi nettopp en mulighet til å bli mer arealnøytrale om vi håndterer denne veksten riktig.

Byfortetting er del av svaret

Urbanisering kan frigjøre mer areal til natur i mindre sentrale strøk, vel og merke hvis vi samtidig evner å begrense hyttebyggingen for byfolket. I byregionene vil vi også kunne bevare desto mer av lokal natur og matjord, om vi i større grad konsentrerer byveksten inn mot allerede utbygde områder med god kollektivdekning (som også utløser mindre bilbruk med tilsvarende veibehov).

Intet tyder på at byveksten vil gi seg. Ferske tall viser at befolkningen i Oslo og Akershus vokste med 21 456 innbyggere i 2023. Det utløser alene et behov for cirka 10 000 nye boliger. Utnyttelsesgrad i områder nær tog- og T-banestasjoner i byområder blir slik sett også et spørsmål om naturvern. For å sette det på spissen: Jo høyere utnyttelse ved tog og T-banestasjoner i Oslo, Bærum, Asker, Ski, Ås, Lillestrøm og Jessheim, desto mer natur kan vi sannsynligvis bevare i Oslo-regionen.

I et slikt perspektiv er det tankevekkende at forslag til nye kommuneplaner i Oslo og Bærum tilsynelatende reduserer utnyttelse i prioriterte vekstområder. I Oslo vurderer boligbyggerne i sin høringsuttalelse til ny kommuneplan, at forslaget vil medføre at 30 prosent av boligene de har planlagt å bygge det neste tiåret, primært i områder med god kollektivdekning, vil forsvinne. I Bærum har Statsforvalteren lagt ned innsigelse til forslag til ny kommuneplan, blant annet siden kommunen kun legger opp til "moderat utnyttelse" i prioriterte vekstområder med god kollektivdekning.

Vi må bli bedre til å bygge tett by

Det må understrekes at byfortetting gjort feil ødelegger velfungerende kulturmiljøer og bidrar til forurensing, overbelastning av offentlige tilbud, mer kø og kork, samt dårlige bomiljøer, større sosiale forskjeller og utrygghet. Fortetting kan og bør ikke være et mål i seg selv.

Fortettingen må skje med kvalitet. Derfor er konsekvensen av å ta arealeffektivitet på alvor, at vi må bli enda bedre til å fortette og bygge tett by i eksisterende byområder. Heldigvis tyder mye på at det er betydelig uutnyttet potensial for «god byfortetting». Oslo har for eksempel fortsatt en vesentlig lavere befolkningstetthet enn København, som de fleste nok er enige om at er en god by.

Byliv er populært og byvekst gjort riktig har mange fordeler. For eksempel gir det grunnlag for et bedre kulturtilbud, bedre kollektivtrafikk og større økonomisk produktivitet.

NRKs fokus på nedbygging av natur og begrepet arealnøytralitet minner oss om at vi kan legge enda et punkt til plusslista; byvekst ved kollektivpunkt er, på et vis, faktisk også naturvern.

Denne artikkelen følger opp på artikkelen «Byutvikling er naturvern» som tidligere er publisert på Altinget.no.