Meninger / Debatt
Plan- og bygningsetaten er ikke alene om å planlegge Oslo
Av Anja Fagereng Elind og Marianne Aas
Arkitektbransjen sliter, og mange mangler oppdrag. Kanskje er det akkurat nå, når alt virker vanskelig, at arkitektene må sette seg i førersetet? Her er noen forslag til hva arkitektledere kan gjøre.
Arkitektbransjen sliter, og mange mangler oppdrag. Kanskje er det akkurat nå, når alt virker vanskelig, at arkitektene må sette seg i førersetet? Her er noen forslag til hva arkitektledere kan gjøre.
Camilla Moneta er strategisk rådgiver i Virvle og arkitekt MNAL.
Foto: privatDet er mange virksomheter som er helt nede, skrev adm.dir. Steinar Skjerdingstad i Arkitektbedriftene nylig. Selv om svingninger i konjunkturene alltid har vært en del av hverdagen for arkitekter, skal bransjen og samfunnet nå i tillegg gjennom en omstilling uten sidestykke.
Regjeringens handlingsplan for sirkulær økonomi forventer for eksempel at byggebransjen reduserer ressursbruk, kutter avfall og omfavner sirkulære løsninger som gjenbruk, redesign og oppsirkulering. I tillegg stiller klima- og naturavtalene krav til klimagassreduksjon, bevaring av biologisk mangfold og tilpasning til EUs taksonomi.
Gjennom samtaler med mange arkitekter og ledere de siste par årene, har jeg hørt tre tilbakevendende utfordringer: overveldelse over det grønne skiftet, mangel på tid til utvikling av løsninger, og at oppdragsgivere ikke bestiller bærekraftige bygg.
Det er lett å anerkjenne at tiden vi står i er vanskelig for kontorene. Jeg synes likevel, eller nettopp derfor, at vi skal snakke mer om det mulighetsrommet som finnes for å ta nye markedsområder. Her er noen eksempler:
– Haugen/Zohar arkitekter har initiert et samarbeid med Norgeshus for å utvikle en sirkulær boligserie kalt "Sirkbo", som fokuserer på gjenbruk og minimalt ressursforbruk.
– Nordic Circles oppsirkulerer materialer fra skip og oljerigger til bærekraftige byggematerialer, og har etablert en forretningsmodell som inspirerer.
– Sane interiørarkitekter, en del av Mad-familien, har gjort det til sitt varemerke å satse på prosjekter med høy grad av ombruk og nye prosesser.
– SLA Landskap har en forretningsmodell bygget rundt det å integrere natur, design og teknologi for å skape bærekraftige og tilpasningsdyktige urbane miljøer.
– Helen & Hard har gjort bærekraft til en kjerne i sin forretningsmodell, blant annet gjennom å fokusere på materialbruk, sosial bærekraft og innovative boformer.
Og selv om det finnes mange flere eksempler, er vi en bransje som fortsatt er bakpå i omstillingen.
Her er viktige grep for arkitektledere kan ta for å styrke kontorets posisjon og konkurransekraft:
1. Sett retning og lag en plan:
Start med å definere en tydelig visjon for hvordan kontoret kan bidra til bærekraftig utvikling. Det innebærer å kartlegge hvordan prosjektene i dag påvirker miljøet og samfunnet, og samtidig vurdere hvordan eksterne faktorer, som reguleringer og markedsforventninger kan påvirke kontoret. Med denne analysen som grunnlag kan det utvikles en strategi og handlingsplan med konkrete tiltak og realistiske tidsrammer. Skal kontoret styrke sin posisjon og troverdighet, må endringene gjelde for hele porteføljen. Med grønnvaskingsloven på trappene kan man ikke lenger hevde at kontoret er bærekraftig ved å vise til ett og annet bærekraftig grep eller prosjekt.
2. Prioriter tid og innovasjon:
Reell verdiskaping skjer når det finnes rom for utforskning og utvikling. Selv om fakturerbar tid er viktig for kontorets økonomi, må ledere også sikre tid til innovasjon og tilpasning til et marked i endring. En helt ny rapport fra World Economic Forum slår fast at tid og ressurser brukt på testing og utvikling av nye løsninger ikke bare er en kostnad, men en investering som kan gi betydelig økonomisk avkastning. Asplan Viak er blant de kontorene som investerer en viss del av sin omsetning hvert år til å drive innovasjon. En slik investering styrker markedsposisjonen.
3. Vær en inspirerende rollemodell:
Endringsprosesser er utfordrende, men ledere som inspirerer teamet sitt kan skape en kultur for omstilling som gjør det lettere. En kjent modell for endringsledelse utviklet av John P. Kotters, understreker nødvendigheten av å kommunisere klart hvorfor endringen er avgjørende, samtidig som man definerer en tydelig retning og klare mål. Kotters fremhever også hvor viktig det er å gi medarbeidere både støtte og frihet til å bidra aktivt til endringsprosessen. En inspirerende leder ser muligheter i utfordringer, motiverer ansatte og stimulerer til eksterne samarbeid, En inspirerende leder klarer oftere å overbevise skeptiske oppdragsgivere til å satse på bærekraft.
Ja, det er krevende tider. Arkitektene må sette seg i førersetet, og de må gire opp! Gevinsten kan være økt påvirkningskraft, styrket posisjon og nye markedsområder.
Meninger / Debatt
Av Anja Fagereng Elind og Marianne Aas
Meninger / Debatt
Av Architects Climate Action Network Norge (ACAN Norge)
Meninger / Debatt
Av Robin Haugaas
Meninger / Debatt
Av Magnus Ravlo Stokke
Meninger / Debatt
Av Ny Boligplan
Meninger / Debatt
Av Paul Grøtvedt