Arkitektorganisasjonene: hvor går de?

Men arkitektbransjen har i de siste 20 årene endret seg vesentlig: fra å være dominert av små og middels store arkitektkontorer, har bransjen fått store kontorer med 50-100 ansatte. I dag finnes det 15 arkitektkontorer i Norge med over 50 ansatte!

Antallet ansatte øker i disse, og ikke nok med det, flere av dem er kjøpt opp av svære konsulentfirmaer som leder arkitektene inn i kanaler med oppdrag av uante dimensjoner nasjonalt og internasjonalt. Her er det fortsatt et opplagt behov for å organisere seg, men har dagens NAL oppdaget denne utviklingen og tilpasset sin organisasjon for dette?

Vi ser allerede at disse store konsernene tar skjeen i sin egen hånd og setter i gang sine egne møtesteder (ref. MADs kafé i Pilestredet), kursing og etterutdanning, og kommer naturlig nok i konkurranse med NAL. Hvem vinner her? Jeg tror NAL må gå i seg selv og finne ut av hvordan man skal takle disse nye dimensjonene.

Her må det også sies noe om NALs administrasjon og møtested i Josefines gate. Etter en lang og turbulent håndtering av eiendommen, som eies 50% av NAL og 50% av OAF, har man omsider kommet frem til å lage en konkurranse om hvordan en fremtidig løsning kunne bli.

Vinneren av konkurransen ble bekjentgjort rett før sommerferien. Mottoet var å gjøre lite for å oppnå mye. Intensjonen er fin og utkastet fremstår snilt og tilforlatelig. Men det ser ut som om arkitekter et par generasjoner bakover har tegnet det og gjenspeiler kanskje den ånden som har vært i arkitektenes hyggelige lokaler i Josefines gate i mange år. Men er dette et riktig svar på 2024 og fremover?

Særlig hvis disse lokalene burde representere alle arkitektorganisasjonene som alle bør bli større og samorganisere seg mer enn de har gjort per i dag. Et tappert forsøk har vært gjort med «Arkitektbransjens felles Politisk Platform» som har vært rettet mot politikerne med tydelige målsettinger. Men i de fleste sammenhenger fronter arkitektorganisasjonene ut solo. Hvordan skal samfunnet der ute forstå at noen ganger har de en felles plattform og andre ganger ikke?

Leseren har sikkert merket seg at jeg skriver NAL og ikke Arkitektforbundet som plutselig har dukket opp det siste året. Vi får legge bak oss at navnet Arkitektforbundet ble benyttet av nazistene under krigen og Arkitektforbundet er kanskje et bra navn, men det bør benyttes når alle arkitektrelaterte organisasjoner er lagt under dette navnet.

Arkitektene i Norge i dag har en bekymringsfull svak posisjon i organisasjons- og samfunnslivet. Dette bør rettes opp slik at arkitektenes ellers gode prestasjoner samsvarer med en sterk arkitektorganisasjon.

Dette er jeg ikke alene om å mene. Tidligere NAL-president, Gisle Løkken, skriver i en artikkel i Arkitektur den 22. august: «Jeg er også overbevist om at vi burde hatt en større og mer omforent organisasjon som kunne favne alle arkitektur- og planfagene. Ideen om en samlet fagpolitisk organisasjon er derfor ikke død, rett og slett fordi det er en god idé som jeg vil fortsette å argumentere for». 

Da avslutter jeg på samme måte som min artikkel for fire år siden: Mennesket har en dobbel gave, mente statsviteren Hannah Arendt. Den doble gaven er frihet og handling. Med disse skapes det virkelighet i samhandling og diskusjon med andre.

Bare i felleskap kan vi omstille kursen for fremtiden.