Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Arkitektur skaper avstand?
Debatten om hvem som har best smak begynner å bli ganske banal om ingen av sidene ønsker å samarbeide. Bli vi ikke lei av dette?
Av Max Gitenstein
Debatten om hvem som har best smak begynner å bli ganske banal om ingen av sidene ønsker å samarbeide. Bli vi ikke lei av dette?
Av Max Gitenstein
Max Gitenstein er landskapsarkitet MNLA.
Foto: privat«Arkitekturopprøret har fått lov å regjere lenge nok», står det i en artikkel om Arkitektbedriftene og Afags satsing «Arkitektur skaper verdi». Videre påpekes det at interesseorganisasjonene har samme interesser som Arkitekturopprøret i å fremme god arkitektur, men som artikkelen sier, snakker ikke de to gruppene sammen.
Fremmer det egentlig god arkitektur?
Hva ønsker Arkitekturopprøret? Jo, om man se bort fra 1800-talls fasader (som arkitekter også er enige i at er nydelige), ønsker de et søkelys på kvalitet i bygde omgivelser. Mye av det som bygges nå kritiseres av både arkitekter og byborgere, og et økt fokus på gode nabolag er noe alle trygt kan stå bak.
Dessverre opplever jeg at både arkitekter og opprørte mangler et blikk på våre felles uterom og landskapsarkitekturen, noe vi alle opplever sammen. Landskapsarkitektur har makten til å skape forståelse, bekjempe rasisme og klimaendringer, og gi plass til demokrati.
I tillegg kan det være, for å låne et viktig ord i denne debatten, ganske pent.
Så hvordan kan arkitektur skape verdi i praksis, samtidig som den får oss nærmere hverandre? Prosjekter som den nyåpnet Kristparken i Oslo av Studio Oslo Landskapsarkitekter (der jeg selv jobber), viser at en grundig og langvarig dialog med ulike beboere og brukere kan forandre steder man tidligere har unngått til steder man oppsøke.
Her har man skapt mer byliv, økt trygghet og forandret meninger gjennom en god prosess. Slik resultater hadde aldri skjedd om ikke man ikke var villig til å forstå hverandre.
En av (landskaps)arkitektenes viktigste oppgaver er å være en formidler av de gode samtalene. Å møte folk der de er. Slik skaper man en forståelse for hverandre, og på sikt en felles grunn å jobbe videre på.
Debatten om hvem som har best smak begynner å bli ganske banal om ingen av sidene ønsker å samarbeide. Bli vi ikke lei av dette? Arkitektur kan skape verdi – det er jeg helt enig i og jeg heier på programmet – men om er en intensjon om «å vinne» over en gruppe som får veldig mye støtte av et bredt publikum som ligger bak, har man gått ut feil.
Verdi skapes sammen – ikke i hvert vårt hjørne.
