Arkitekturens hus på Bankplassen

Etter mange år med diskusjoner om hva som er riktig å gjøre med Josefines gate, og ulike initiativer og prosesser som av ulike grunner ikke har ført til noe konkret strategi, så lyste man ut en konkurranse for oppussing, som et slags kompromiss.

For NAL var hensynet til vedlikehold og forsvarlig eierskap det viktigste, mens OAF nok så det som første steg mot et fornyet Arkitektenes hus, med rom for aktiviteter og utstillinger.

I etterkant av konkurransen er det utviklet et forprosjekt med kostnadsberegninger. Prosjektet har også vært gjennom en vurdering av hva som kan realiseres innenfor det organisasjonen har mulighet til å påta seg i lån. Snart må representantskapet, som NALs øverste beslutningsorgan, ta stilling til om prosjektet skal gjennomføres.

Det er utvilsomt en svært viktig avgjørelse for organisasjonen. Den vil medføre betydelig økonomisk forpliktelse i en allerede krevende tid. Og ikke minst vil den legge føringer for hvordan NAL og OAF kan arbeide med å fremme god arkitektur og arkitekturprofesjon i lang tid fremover – og hvem vi vil kunne nå.

I disse dager arbeides det med en ny strategi for organisasjonen, og huset bør være en del av denne diskusjonen. Selv om Josefines gate har hatt stor betydning i organisasjonens historie, er jeg mer usikker på om eiendommen hjelper oss inn i fremtiden.

Kan Nasjonalmuseet Arkitektur ved Bankplassen være et alternativ?

Nå som Nasjonalmuseet Arkitektur er åpnet igjen, vil aktiviteten forhåpentligvis vende tilbake dit. Grosch-bygget sammen med Fehn-paviljongen er pusset opp og bygget med arkitekturformidling som sitt eksplisitte formål. Det er resultatet av langsiktig og målrettet arbeid fra vår organisasjons side, og startet med opprettelsen av Norsk Arkitekturmuseum i 1975, Arkitekturmuseets venner i 1994, stiftelsen i 1997 og i 2003 ble det innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

Foreløpig er planene for kontordelen av bygget noe uklare. Kontoretasjene er per i dag ikke i bruk, og det er plass til å huse både NAL, NIL og NLA. For meg er det åpenbart at en samlokalisering av arkitektorganisasjonene i et Arkitekturens hus – i samarbeid med Nasjonalmuseet – kan være et veldig godt utgangspunkt for å skape et kraftsenter for arkitektur i Norge.

Man kan se for seg mange positive synergier mellom Nasjonalmuseet Arkitekturs fortsatte utstillingsvirksomhet og aktiviteten fra arkitektorganisasjonene. Sammen vil vi kunne fylle huset med utadrettet virksomhet mot en bredere offentlighet, nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til kursvirksomhet for medlemmer og andre interesserte.

Et Arkitekturens hus i en sentral del av byen, som er lettere tilgjengelig og ligger midt i et strøk med høyskoler, som del av bylivet og med gangavstand til Oslo S. Med kafé i første etasje ville det også kunne være et hyggelig møtested for både yngre og eldre medlemmer.

I 2022, det siste året Nasjonalmuseet Arkitektur var i full drift, hadde de 12 601 besøkende. Jeg er helt sikker på at vi sammen ville kunne øke det tallet betydelig.

Hvorfor skjedde det ikke?

Det kanskje ikke alle vet, er at dette faktisk ble undersøkt. Allerede under Gisle Løkkens presidentskap kartla KIMA arkitekter potensialet for antall arbeidsplasser i bygget. Jeg fortsatte prosessen i min tid som president, og vi hadde flere møter med både daværende og nåværende direktør og ledelse i Nasjonalmuseet. Det ble gjennomført befaringer, og vi diskuterte hvilke mindre justeringer i kontorarealet som ville være nødvendige for å gi plass til alle som arbeider i NAL, NIL og NLA, ettersom byggets eksteriør og interiør er vernet.

Nasjonalmuseets ledelse var positive til prosjektet og så muligheter i et slikt samarbeid – både innholdsmessig og økonomisk. Mine kontakter internt i museet bekreftet at mange trodde det gikk denne veien. Men så stoppet prosessen opp på grunn av intern motstand i museet.

Det som overrasket meg, var at motstanden lå hos de som arbeider med arkitektur ved Nasjonalmuseet. Det foregikk tydeligvis noe i kulissene mens vi hadde møtene med ledelsen. Fremdrift som følge av byggets setningsskader ble alltid fremholdt som en mulig utfordring, men ingen andre faglige bekymringer for et mulig samarbeid ble kommunisert til oss underveis.

Arkitektur-gruppens motstand mot samarbeid er i etterkant bekreftet fra andre interne kilder i Nasjonalmuseet. Denne motstanden førte til slutt til at dialogen mellom NAL og Nasjonalmuseet ble avsluttet.

Jeg kan bare spekulere i hvorfor akkurat de som arbeider med formidling av arkitektur ved Nasjonalmuseet ikke så potensialet i et samarbeid med arkitektorganisasjonene. Men jeg er genuint nysgjerrig på hva som er deres begrunnelse.

Når NAL nå skal fatte viktige beslutninger som innebærer betydelig økonomisk risiko og vil prege organisasjonen i lang tid fremover, bør vi tenke oss grundig om. Beslutningen bør tas mellom flere alternativer – ikke med Josefines gate som eneste strategi. Arkitekturens hus på Bankplassen er et opplagt godt alternativ.

Nå som Nasjonalmuseet Arkitektur på Bankplassen igjen er gjenåpnet, bør den muligheten undersøkes på nytt – før man eventuelt beslutter å la seg friste til å låne 50-60 millioner kroner for å pusse opp et hus i byens roligste gate.

Torsdag 26. mars inviterer OAF til «Debatt: Hva ønsker vi med NAL?» i Arkitektenes hus klokken 18.00.