Arkitekturens plass i Nasjonalmuseet

Det må være lov å ha store forventinger til hva vårt nasjonale museum for arkitektur skal være, skriver styret i Arkitekturmuseets venneforening.

Av Styret i Arkitekturmuseets venneforening

Det må være lov å ha store forventinger til hva vårt nasjonale museum for arkitektur skal være, skriver styret i Arkitekturmuseets venneforening.

Av Styret i Arkitekturmuseets venneforening

Vi tar det som gitt at også disse lokalene på Bankplassen, med Sverre Fehns utstillingspaviljong, trekkes inn i og benyttes i museets samlede virksomhet på arkitekturfeltet når de pågående arbeider er gjennomført, skriver Arkitekturmuseets venneforening.

Foto: Nasjonalmuseet/Ina Wesenberg

Samlingsdirektør Stina Høgkvist skal ha takk for sitt svarinnlegg på vår ytring «Arkitekturen må ikke forsvinne i Nasjonalmuseet». Vi er sikre på at de kommende utstillingene hun nevner vil bli gode og interessante presentasjoner, og det er fint at det arbeides med ulike prosjekter på arkitekturfeltet.

Vi har også merket oss hennes utsagn om at det arbeides med å gjøre arkitekturen mer synlig i samlingspresentasjonen. Det er her vi mener skoen trykker. I dag er arkitekturens tilstedeværelse i den faste utstillingen altfor svak, fragmentert og på grensen til usynlig.

Museet er et nasjonalt ansvarlig museum for billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur, slik det framgår av museets formål. Det må også gjenspeiles i de presentasjoner som møter publikum når de besøker museet.

For arkitekturens del, er dette nedfelt i den formelle avtalen museet inngikk med Stiftelsen Arkitekturmuseet i 2019. Der forplikter museet seg blant annet til «å styrke og videreutvikle kunnskapen om norsk og utenlandsk arkitektur og skape økt forståelse for arkitekturfagets egenart gjennom forskning og formidling av høy kvalitet», herunder publikumsrettet virksomhet og faste og temporære utstillinger.

Med andre ord, avtalen understreker tydelig det ansvaret Nasjonalmuseet har for arkitekturfeltet og forpliktelsen det har til å gjøre en betydelig innsats på feltet. Her har museet mye å gå på i forhold til det vi ser i dag. Den nye museumsbygningen på Vestbanen signaliserer at vi har et nasjonalmuseum med høye ambisjoner. Det er å forvente at disse ambisjonene kommer til uttrykk i både faste og temporære utstillinger og aktiviteter over hele spekteret av museets ansvarsområder.

Når Stina Høgkvist opplyser at publikumstilbudet på Bankplassen «i øyeblikket er begrenset», tar vi det som gitt at også disse lokalene, med Sverre Fehns utstillingspaviljong, trekkes inn i og benyttes i museets samlede virksomhet på arkitekturfeltet når de pågående arbeider er gjennomført.

Det må være lov å ha store forventinger til hva vårt nasjonale museum for arkitektur skal være – vis at disse forventninger blir innfridd!