Arkitekturopprøret er herved invitert tilbake til fremtiden

Det finnes ikke en byutvikling- og arkitekturfestival i Norge der det er mer naturlig å invitere forkjemperne for den historiske estetikken. Jeg kan bare håpe på å få en fin offentlig debatt om hvordan vi kan oppgradere offentlige arealer og samtidig bygge opp under og ta vare på det historiske miljøet.

Vi som landskapsarkitekter har foreløpig ikke stått helt i spagaten i dette opprøret, men vi er i høyeste grad med på å modernisere byene våre gjennom våre prosjekter med ulike hell og uhell. Kanskje er det på høstens danse(by)gulv nye relasjoner bygges med utgangspunkt i positive vibber og et felles engasjement for den gamle delen av byen? 

Når de historiske og detaljrike byggene ligger der, hva er det da som mangler av kvaliteter og innhold for å trekke folket gjennom, inn og ut? Trenger vi flere stramme franske trerekker, en romersk inspirert fontene, flere danske roser langs solveggen eller et tysk detaljrikt brosteinsdekke av mosaikk?

La oss nå dyrke de gamle historiske klassiske europeiske idealene i denne delen av byen uten at det nødvendigvis blir helt Disneyland i Paris.

Som arkitektene har vi landskapsarkitekter lang erfaring med oppgraderinger i historiske miljøer. Ved oppgraderingen av Thorvald Meyers gate, i forbindelse med at Oslo fikk nye moderne trikker med mer avstand mellom skinnene, la Byantikvaren helt klare føringer for det særdeles godt bevarte historiske bygningsmiljøet rundt Birkenlunden.

I tillegg til brostein som gatedekke var det et poeng å plante nye bjørketrær på samme sted i fortauet selv om landskapsarkitektene gjerne ville stramme opp linjene. Bjørkene var et viktig siktlinjepunkt opp i gata. Landskapsarkitekturen må også heldigvis forholde seg til de historiske linjene og bøye av. Men byantikvaren litt til side: Hva hvis arkitekturopprøret fikk fjærpennen i hånden og skulle fargelegge innenfor linjene til byantikvaren?

Som så kjent bestemte kong Christian IV at byen skulle ligge her i Kvadraturen. Selv startet jeg karrieren min med å være med på å prosjektere under oppgraderingen og restaureringen Bankplassen til Norges Banks 200 årsjubileum i 2016. Designet fra 1986 var og er av en sånn kvalitet at det ble tatt vare på istedet for å erstatte med noe sånn 2016-talls designgrep greier som dere i AO garantert ikke ville likt.

Likevel: åtte år etter oppgraderingen til milioner, er ikke torget blitt et av bydelens mest attraktive og kvalitetssikre torg fylt av byliv. Potensialet er der, men utnyttes ikke til det fulle. Hvorfor er det sånn? 

Jeg er også en gamlisungdom som liker meg i historiske miljøer. Hvis vi nå først skal la oss inspirere så la oss ikke bli i hovedstaden, men ta bil, buss eller tog å vende snuten utover og sørover mot øst til Fredrikstad. Der ligger festningsbyen til kong Fredrik II, en egen by i byen.

Ja, her kan man trekke paralleller til Kvadraturen. Miljøet fra 1666 regelrett oser sjarm og historisk sus. I tillegg er der byliv, hvertfall i sommerhalvåret. Kanskje mer enn man kan si om Kvadraturen. Jeg tar av meg blomsterhatten for hvordan ulike deler av samfunnet klarer å slå ring rundt den historiske delen av byen i Fredrikstad og dens muligheter. Én ting er levende lys og peqargonier i vinduene - en annen er viljen til å strekke seg i felleskap for å lykkes. 

Arkitekturopprørets engasjement, de offentlige myndigheters vilje og oss utvikleres gjennomføringskraft har her en litt støvete diamant som kunne trengt en polering i hovedstaden. La oss inspirere av et rikt byliv i et historisk bygningsmiljø i Norges og Nordens eldste festningsby, og en av Nord-Europas mest intakte festningsbyer.

Det er en stund til september, men jeg gleder meg allerede til å kanskje få muligheten til å bli bedre kjent og møte AO på åpningen i Telegrafen. Hvis ikke møtes kanskje våre smil på dansegulvet på Salt under avslutningsfesten.