Bærekraftige trekonstruksjoner?

Hvor bærekraftig er egentlig store trekonstruksjoner i forhold til klimaproblematikken, sett i et bredt økologisk perspektiv?

Av Hans Jacob Hansteen

Hvor bærekraftig er egentlig store trekonstruksjoner i forhold til klimaproblematikken, sett i et bredt økologisk perspektiv?

Av Hans Jacob Hansteen

Det er nødvendigheten av å drive industrielt skogbruk for å etterkomme det store behovet for trelast som har trigget min undring, skriver innleggsforfatteren.

Foto: Steven Kamenar

Jeg leser stadig arkitekters noe nær panegyriske beskrivelser av bærekraften i store trekonstruksjoner i forhold til klimaproblematikken, og har stadig tumlet med spørsmålet om hvor bærekraftig det egentlig er sett i et bredt økologisk perspektiv.

Det er nødvendigheten av å drive industrielt skogbruk for å etterkomme det store behovet for trelast som har trigget min undring. Det industrielle skogbruket er jo avhengig av flatehugst og tilhørende skogsbilveier som skal tåle store laster. Monoton nyplanting for en stor del med gran følger etter. Jeg har selv i min barndom vært utalt til planting av gran i store mengder på Vestlandet for å «kle landet».

I søken etter nøyere kunnskap dumpet jeg litt tilfeldig ned på NRKs artikkel «For grønn til å være sann». I den drøftes opptaket og lagring av karbon i skog med utgangspunkt i en rekke forskjellige fag. Blant annet er forskerne Karina Clemmensen og Lene Nybakkens kunnskaper sentrale.

Det fortelles at det største og viktigste karbonopptaket i skog finner sted i jorden med mycel som viktig aktør. Det er blant annet avhengig av trær som får love til å råtne. Dette karbonlageret forstyrres og slippes fri på veldig kort tid ved selv små inngrep. Flatehugsten er i så måte en stor synder.

Det kan være på sin plass å lese denne blant de mange artiklene som drøfter karbonopptak i skog og lagring av karbon i trevirke anbefales før neste beskrivelse av hvor fantastisk – særlig de store – trekonstruksjonene er i forhold til klimaproblemene. Og reflektere over økologiske konsekvenser av transport, impregneringer og lim.

Selv er jeg overbevist om at intelligent gjenbruk av bygninger og bygningsmiljøer gjennom istandsetting og vedlikehold er det viktigste arkitekter kan bidra med for å redusere karbonbelastningen i omgivelsene.