Meninger / Kommentar
– Vi mangler gode ord for det vakre i arkitekturen. Er det mulig å få til en dialog om dette med AO, spør Ellen de Vibe
Av Ellen de Vibe
Begynnelsen på begynnelsen om å skrive om arkitektur
Jeg synes tiden har kommet for å slutte å snakke om hvordan vi skal snakke og heller starte på selve samtalen, skriver Magnus Ravlo Stokke i et svar til Ellen de Vibe.
Av Magnus Ravlo Stokke
Jeg synes tiden har kommet for å slutte å snakke om hvordan vi skal snakke og heller starte på selve samtalen, skriver Magnus Ravlo Stokke i et svar til Ellen de Vibe.
Av Magnus Ravlo Stokke
Magnus Ravlo Stokke er masterstudent i arkitektur ved AHO.
Foto: byAkselEllen de Vibe etterspør «et felles språk for å drøfte hvilke prinsipper, fysiske komponenter og prosesser vi skal bruke for å bygge vakker arkitektur» i møtet mellom det bastante arkitekuropprøret og arkitektstanden, mellom det klassiske og det moderne, mellom den polariserte ideologien og den komplekse virkeligheten.
Jeg synes tiden har kommet for å slutte å snakke om hvordan vi skal snakke og heller starte på selve samtalen.
Ta fjærpennen eller Macen fatt og gjør som Vitruvius: skriv om arkitektur!
Gå løs på et bygg, et område, en by og skriv om arkitekturen. Språket har vi allerede, det er bare å sette de 29 bokstavene i riktig rekkefølge og skrive og forklare på en god måte hvorfor noe er god eller dårlig arkitektur, stygt eller pent, vellykka eller håpløst.
Ta sats og innta en holdning – og forklar etter beste evne.
Er Munch bra eller dårlig arkitektur? Hvordan kan det ha seg at det er populært å bo i de store røde drabantbyblokkene langs riksvei 4, som kanskje er det schtøggeste som er tegnet på den nordlige halvkule? Hva er det med Aker Brygge som gjør at det overdesigna byområdet fungerer, nesten 40 år etter at det ble utviklet, mens Skøyen og Sjølyst ikke har fått det til på samme måte? Hvordan skal Veterinærhøyskolen utformes for at alle skal like å bo, virke og være der?
Eller kanskje du er uenig – poenget mitt er at «for att læra å elska, måste man elska» – så jeg oppfordrer alle til å gjøre det samme når det gjelder å skrive om og formidle arkitektur: Skriv, snakk, podcast og tegn det glade budskap. Jeg tror det er takhøyde for at flere prøver å snakke om arkitekturen uten å bli stående arbeidsledig igjen på gaten utenfor sommerfesten til LPO som en persona non grata.
Jeg skal jaffal gjøre et helhjertet forsøk på å skrive mer om arkitektur, og mindre om å skrive om arkitektur.
Jeg har allerede forsøkt å forklare hvorfor Akersbakken 39 er et eksempel på god arkitektur. Denne artikkelen la jeg ut på Facebook-sidene til Arkitekturopprøret og tilbakemeldingene der var veldig delte: Noen var enige i analysen, andre var delvis enige og mange trakk frem enkelte aspekter ved bygget som forklaring for hvorfor de ikke likte det.
MEN: Vi hadde dialog! Vi hadde felles språk! Vi kunne snakke sammen om arkitektur!
Neste bygg jeg skal prøve meg på, er en analyse av Pilestredet 77-79.
Noen andre som joiner i å prøve å skrive om arkitektur fremfor språk?
