Danskene stiller skarpt på arkitektenes samfunnsansvar

Forslag til ny nasjonal arkitekturpolitikk i Danmark trekker frem ulike forbildeprosjekter som har jobbet med nye allianser og partnerskapsmodeller. Disse kan helt sikkert være til inspirasjon for nytenkning også i en norsk kontekst.

Av Rasmus Jørgensen

Rasmus Jørgensen er fagsjef i Arkitektbedriftene og arkitekt MNAL.

Foto: Arkitektbedriftene

Siste uke sendte en dansk ekspertgruppe under kulturdepartementet i Danmark et forslag til ny nasjonal arkitekturpolitikk til kulturminister Jakob Engel-Schmidt. Rapporten lister opp 8 dogmer for fremtidens arkitektur.

Mye er kjent stoff som også diskuteres og praktiseres i Norge. Her er mange gode ideer og tanker for statsråd Kjersti Stenseng å ta med seg i arbeidet med en (forhåpentligvis snart) ny norsk nasjonal arkitekturpolitikk.

På to punkter overrasker den danske rapporten positivt.

ANNONSE

Omhu og skjønnhet

Særlig anbefalingens første dogme «Prioriter omhu og skønhed» fanger min interesse. Uttrykket omhu på dansk dekker både arkitektenes omsorg, grundighet og forsiktighet.

Med dette dogmet fanger ekspertgruppen både alvoret og tyngden i det ansvaret arkitektene står overfor når vi skal skape fremtidens bygde miljøer.

«Vi skal gøre os umage (Vi skal anstrenge oss, red) …Når der bygges, varetages der (…) et stort samfundsansvar, fordi det byggede bruger ressourcer og står i mange år fremover som rammerne for vores samfund og liv. Derfor skal de bygninger, byrum og landskaber, vi skaber, ikke tære uholdbart på vores fælles og begrænsede ressourcer, men i stedet give noget tilbage og skabe attraktive rammer for vores liv og samfund… Det kræver både prioritering, økonomi samt en kulturforandring, der afspejler alvoren og ansvaret i vores tilgang til byggeri… Skønhed er her en vigtig parameter, da vi ved, at det vi holder af og trives i, passer vi på. Arkitektur, der er skøn, er langtidsholdbar og dermed mere bæredygtig. Det, vi bygger i dag, skal have en kvalitet, der gør, at vi fremover passer på det.»

Betoningen av skjønnhet som verktøy for omstillingen til et bærekraftig samfunn treffer både de pågående diskusjonene om "stygt og pent" og retter samtidig oppmerksomheten mot behovet for å motivere byggebransjen til å øke fokuset på langsiktig verdiskaping.

Nye samarbeidsmodeller

Det åttende og siste dogme i rapporten «Prioriter ny, forpligtende koordinering» peker på behovet for nye samarbeidsmodeller:

«Arkitekturen har potentiale til at understøtte flere af samfundets ambitioner indenfor klima, biodiversitet og den sociale sammenhæng, men omstillingen går for langsomt. Forpligtende og faciliterede samarbejder kan være vejen til en hurtig omstilling.»

Skal vi lykkes med en reel omstilling av samfunnet vårt vil det kreve brede partnerskap der bransjens ulike aktører utvikler nye samarbeidsmodeller som sikrer at vi trekker i samme retning. Våre avtaler og innkjøpsordninger bør stimulere alle aktører til å «gøre sig umage», anstrenge seg, for å oppnå felles mål.

Rapporten trekker frem ulike forbildeprosjekter som har jobbet med nye allianser og partnerskapsmodeller. Disse kan helt sikkert være til inspirasjon for nytenkning også i en norsk kontekst.

Jeg ser frem til å følge hvordan den danske regjeringen tar imot rapporten og hvordan anbefalingene forhåpentligvis blir implementert i praksis.