– Det er for lite ordskifte fra yngre arkitekter i Norge

Og selv om det har vært noe aktivisme fra arkitekter når enkeltbygg skal rives i senere år, bør det også være aktivisme fra arkitekter for at stat, kommune og utbyggere må planlegge bedre og bruke mer ressurser på god arkitektur. Arkitektonisk egenart og kvalitet bør bli mer sentralt i debatten, mente våre unge ansatte, som også pekte på at unge arkitekter kan bli flinkere til å skrive pamfletter, vitenskapelige artikler, kronikker og bøker, og bli flinkere til å kjempe gjennom en større analyse for et område, og se på forskjellige strategier og prosesser for at arkitektens rolle tas på alvor.

Ikke helt uventet, ble det påpekt at materialitet er viktig, og hva som skjer visuelt når det bygges. Vi er jo tross alt arkitekter. Dette fortjener mer ordskifte, for et byggs påvirkning kan være dominerende, og vi arkitekter bør være flinkere til å delta med faglige kommentarer og artikler hvor vi kjemper for bedre og mer gjennomtenkt arkitektur og komme med ideer. Å kunne formgi det, gi det et fysisk uttrykk, er og vil i fremtiden være arkitektens oppgave.

Det å vise potensiale og muligheter rent visuelt, som igjen vil skape større og bredere debatt, er noe vi bør engasjere oss mer i. «Forslag for fremtiden – det har vi studert», ble det sagt. Et klokt slagord å jobbe etter.

Samtidig står vi ovenfor mange større, overordnede utfordringer, som at byene vokser og at mange av landets kommuner sliter med befolkningsnedgang. Arkitektene våre påpekte at vi må være bedre til å komme på banen med å synliggjøre hvilke muligheter som ligger i at et samfunn får utvikle seg. Et lite bilbasert sted med 1000 innbyggere i Norge, trenger bare én arkitektstemme som kjemper for å planlegge samfunnet i tråd med at samfunnet blir bærekraftig, ble det sagt videre.

Norske arkitekter bør også kjempe for livet mellom husene, og at husene blir gjennomtenkte og planlegges for samfunnet som helhet. Innflytelsen skapes også ved å vise hva som er vellykket og å faktaorienterte innbyggere og beboere om hvordan et prosjekt ble planlagt. Arkitekten bør også bli flinkere til å kommunisere at gjenbruk av bygninger er arkitektur for viderekomne, men ikke desto viktigere.

Når vi snakker om arkitektens oppgaver fremover, er det ikke lenger slik at arkitekten alene besitter all kompetansen som skal til for å skape et vellykket prosjekt eller har den fulle og hele oversikten.

«Samfunnet har endret seg gjennom betydelig spesialisering med en mer langsiktig tankegang og en helhetlig tilnærming til hvordan et bygg blir riktig for miljøet», sa en av de intervjuede. 

«Dette er blitt et premiss i de aller fleste arkitektoppgaver og som har skapt konkurranse for arkitektene fra andre fag».

Arkitektens oppgaver blir i større grad å faktaorienterte og analysere ved bruk av nye digitale plattformer, samtidig som arkitekturen alltid vil sette mennesket i sentrum, mente en annen.

Arkitektens oppgaver vil i større grad innebære mer kontakt mellom mennesker, for at prosjektet skal passe med brukerne av det nye bygget eller prosjektet.

Og nettopp samspillet mellom byggherre, lokale interessenter og arkitektene som kommer med god arkitektur vil forhåpentligvis være basert på større åpenhet.

«Flere stemmer vil få større muligheter til å påvirke, og arkitektens oppgaver fremover tror vi vil basere seg på at man både klarer å lande det kontekstuelle, og samtidig kommer med de gode løsningene som fører til kvalitetsarkitektur», var den håpefulle beskjeden.

Deler av teksten har tidligere stått på trykk i boken NSW Arkitektur.