En byråd som bør stoppes

Høyhusfrelst byråd

Stove Lorentzen rykket inn som byråd for byutvikling i Oslo etter siste kommunevalg. Dette er første gang meg bekjent at han har stått fram som en i den grad helfrelst høyhusforkjemper i offentligheten.

Det er dessuten første gang at hovedstaden har hatt en så høyhusfrelst byråd i denne posisjonen.

Jeg antar at Stove Lorentzen personlig sikkert er et bra menneske. Men når han har en politikk som etter mange arkitekturopprøreres syn er stikk motsatt av hva de slåss for, og som etter deres overbevisning vil skade hovedstaden, da blir det ubønnhørlig en oppgave for arkitekturopprørere i Oslo og omland å bekjempe ham. 

Ønskemålet for dem må være å få ham ut av denne maktposisjonen, og få ham erstattet av en som vil det motsatte av å fylle hovedstaden med skyskrapere.

En byråd med feil politikk kan få gjort mye som en hjemsøkt by hadde fortjent å unnslippe.

Byråden for byutvikling «har det overordnede ansvar for kommunens planlegging og oppfølging innenfor arealforvaltning, byggesaker, kulturminnevern, arkitekturpolitikk, byutvikling, eiendomserverv, eiendomsutvikling og områdepolitikk», ifølge stillingsbeskrivelsen på Oslo kommunes nettside.

Under ham står i første rekke Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Plan- og bygningsetaten, i tillegg til Filipstad-utbyggingen. Til og med Byantikvaren har fått Stove Lorentzen som sjef.

Et annet høyre

Han kommer fra et litt annet Høyre enn det Høyre jeg kjente. En gang hadde Høyre i Oslo ledende politikere som Bjørn Bjørnseth og Erik Mår, de kjempet av hele sitt hjerte imot den form for utbygging som Stove Lorentzen nå satser på.

Det var i de tider da Høyre allierte seg med SV for å hindre at Karl Johan-kvartalet ble erstattet med høyblokker. Og det er ikke veldig mange år siden Kåre Willoch gjentatte ganger gikk ut offentlig og advarte mot nøyaktig den form for høyhusutbygging som dagens Høyrebyråd vil ha gjennomført. Willoch var så opptatt av dette at han til og med allierte seg med sin gamle motpol, Ap-sluggeren Thorbjørn Berntsen, for å berge hovedstaden mot mye av det Stove Lorentzen nå vil ha. 

Stove Lorentzen har selvsagt rett i at noen mennesker, som han sier, «elsker» å bo i skyskrapere. De liker å bo høyt og flott, over den gemene hop. Men det er dessverre ikke alle som «elsker» å bo under dem, bak dem, og i skyggen av dem. Eller som liker å rope inn barna fra 12. etasje. Eller som liker å få det som var hovedstadens profil og kjennetegn, som den lave by mellom åsene, smadret for alltid. Eller som liker å få det virkelige signalbygg ved innseilingen til hovedstaden, Akershus festning, redusert til et dukkehus.

Til og med i USA kan de stundom vise hensyn

«Jeg har bodd i USA og Singapore, og min sønn bor i Miami», sa byråden under utbyggerstevnet. «Der elsker folk å bo i høyhus».

Også jeg har i likhet med Stove Lorentzen bodd i USA, og dertil faktisk oppholdt meg i Singapore, men hos meg ville det nok ringt noen varselbjeller ved tanken på å bygge Europas gamle byer etter mønster av de nye amerikanske og asiatiske storbyer.

Alt på rett sted, alt på rett måte! Genius loci – etter stedets ånd, for å si det med Christian Norberg- Schulz. Til og med i USA kan de stundom vise hensyn. Selv bodde jeg i Washington, som var en hovedstad uten skyskrapere, der avstod de fra høyhus fordi de mente det ikke ville passe i den byen.

Jeg skal ikke her gjenta alt som er sagt om høyhusutbygging av adferdsforskerne, av sosiologene og økologene, av alle dem som har utforsket hva som skjer med livet mellom husene. Hjemme i Oslo har Stove Lorentzen bodd på Vettakollen og i Holmenkollåsen. Der har han saktens sluppet å bo i skyggen av en skyskraper. Der har han nok vært skånet for det han med ringeakt omtaler som «Ikke i min bakgård-problemet».

Det er trist at det nå blir nødvendig for arkitekturopprørere i Oslo-området å ha selveste byråden for byutvikling som en hovedmotstander, som det må bli et siktemål for dem å få skiftet ut, uansett om han selv sikkert kan være en hyggelig fyr privat. Ikke kan de være trygge heller, dersom han skulle bli erstattet av en med forbilder enda mer malplasserte enn Singapore og Miami.