En skole for fremtiden, med dagens teknologi

Som arkitektene bak prosjektet har vi helt bevisst holdt oss unna kommentarfelt-krigen i sosiale medier. Vi har heller ikke latt oss presse til raske svar på alle de ulike synspunktene på Arkitektur.no. Innledningsvis kom vi med en utdyping av byggets opphav og utforming i et innlegg i Aftenposten som vi fortsatt står for. Det har allikevel dukket opp noen momenter i diskusjonen som vi ønsker å korrigere og utdype i dette innlegget.

Enkelte har valgt å tolke vårt første innlegg som en fraskrivelse av ansvar for byggets utseende. Dette synes vi er vanskelig å forstå. For å sitere oss selv fra artikkelen: «Vi i Spinn Arkitekter og Kontur arkitekter er stolte over vårt arbeid med Voldsløkka skole og kulturstasjon».

Vårt utgangspunkt var å fortelle om kompleksiteten i prosjektet til et publikum som kanskje tror at det er arkitektene som bestemmer alt. Det er relevant for saken at detaljreguleringen legger mange premisser i et slikt prosjekt, men vi var også tydelig på at «Vi forsøker ikke med dette å fraskrive oss noe ansvar for designvalgene som er tatt».

For ordens skyld, og for å være ekstra tydelig denne gangen: Vi tar det fulle ansvaret for byggets endelig utforming, fargevalg og materialbruk, og vi synes at bygget ble flott!

Det har også vært diverse spørsmål og påstander om medvirkning og offentlige prosesser. Våre kontorer har gjennom hele prosessen fra skisseprosjekt til ferdig bygg hatt ansvar for arkitekturprosjektering (ARK) og SØK-rollen. I denne forbindelse er det en selvfølge at alle relevante lover og regler er fulgt. Medvirkning er utført med skolen og kulturetatens ansatte for å sikre godt arbeidsmiljø, elevrådsrepresentanter ble tatt med i brukermøter for å sikre barn og unges interesser.

Over 20 instanser og interessenter har vært med siden skisseprosjekt, og flere tidligere som en del av detaljreguleringen. Skolens estetikk og forhold til det verneverdig Heidenreich-bygget er grundig redegjort for i rammesøknaden. Byantikvaren har vært involvert og informert underveis og har blitt invitert inn igjen i byggefasen for følge opp råd og anbefalinger fra forprosjektfasen. Nabovarsler med komplette tegninger ble sendt ut og besvart. I et innlegg i Aftenposten har Tåsen Hageby Vel skrevet et meget positivt innlegg om skolen, og barna i nabolaget har gitt skolen kallenavnet «Dinosauren», det liker vi!

Det mest overraskende momentet i debatten var da NALs president, uten å forhøre seg med arkitektene i prosjektet på forhånd, kaster oss og alle som driver med skolearkitektur i Norge under bussen med innlegget «Hvorfor bygger vi stygge skoler?» i Aftenposten. Her har presidenten i NAL sin politiske agenda gått foran hensynet til medlemmene han representerer for et øyblikk i rampelyset. NAL har desverre kastet bort en glimrende mulighet til å bruke medieoppmerksomhet til å fortelle at norske arkitekter bygger noen av verdens mest miljøvennlige skoler.

I stedet har man lagt seg på nivå med Arkitekturopprørets polariserende pent/stygt-linje i et forsøk på å formidle at det som trengs er «mer makt til arkitektene». At NAL deretter stiller opp i Dax18 foran bilder av Voldsløkka skole med undertekst «Debatt om stygge bygg» uten at vi var invitert til debatten er en mystisk måte å gi mer makt til arkitektene.

For å være tydelig her også: SPINN og KONTUR har hatt gode vilkår i vår kontrakt og stor frihet til å utforme prosjektet som vi ønsker. Det har vært et forbilledlig samarbeid med både oppdragsgiveren Oslobygg og totalentreprenøren Veidekke.

I helgen har vi stilt opp for å vise fram Voldsløkka skole og kulturstasjon, som en del av Open House Oslo. Det var stor interesse fra publikum for å lære mer om skolen som har fått så mye oppmerksomhet. Allerede før dørene åpnet var det dannet en kø med alt fra ungdommer som skal starte på skolen neste år, til småbarnsfamilier fra området, naboer i alle aldre og nysgjerrige arkitekter og fagfolk fra byggebransjen. Ingen av de mest kritiske stemmene i debatten var synlige selv om arkitekturopprøret oppfordret sine medlemmer om å stille opp.

Gjennom flere runder fikk vi guidet tilsammen cirka 180 besøkende gjennom prosjektet. Vi viste fram skolens flotte læringsarealer, generøse kulturfasiliteter og innovative utomhusanlegg. Vi åpnet for spørsmål fra publikum og diskuterte fasadene og designvalgene som førte til endelig resultat. Vi har også stilt opp og presentert prosjektet til alle elevene i 9. og 10. trinn på Voldsløkka skole tidligere etter invitasjon fra rektor og lærere. Dette for at barna skal kunne stille spørsmål og få kunnskap om sin egen skole.

Skolen har også vekket interesse fra utlandet, og har allerede fått besøk av en stor gruppe EU-forskere, og svenske arkitekter på studietur. Under alle disse besøkene og omvisningene har det vært en glede å vise fram byggets kvaliteter og diskutere funksjon, utforming og utseende. Det er vanskelig å si noe annet enn at responsen fra alle som vi har vært på omvisning siden åpningen har vært overveldende positiv.

Om enkelte av de oppmøtte var skeptiske i starten av Open House Oslo har flere gjort et poeng av å komme bort til oss etter omvisningen for å presisere at de synes bygget var «flott», «imponerende» og «inspirerende». Oppdragsgiveren Oslobygg har uttalt til Arkitektur.no at «Vi synes det har blitt et veldig bra skole- og kulturanlegg». Mange har kommentert til oss at de ikke forstår hva alt oppstyret handler om. Det lurer vi også på!

Arkitektens makt ligger i hvordan arkitektur og design kan bidra til å nå kritiske globale klimamål. Dagens byggenæring står for 40 prosent av global CO2, energiforbruk og avfallsproduksjon, dette må endres! Vi arkitekter må våge å lage de mest miljøvennlige bygninger vi kan, nå i dag, med dagens teknologi. Dette betyr at vi ikke må være redde for å ta i bruk nye løsninger og materialer selv om de utfordrer tradisjonell estetikk.

Vi må tørre å ta valg der miljøhensyn har førsteprioritet, selv om enkelte synes endring er skummelt. På sikt vil både estetikk og teknologi endre seg, men det er ingen grunn til å ikke kaste seg over mulighetene vi har i dag.

Vi er arkitektene som står bak Voldsløkka skole og kulturstasjon, et av Norges mest innovative og miljøvennlige bygg. Vi har valgt å gi den et annerledes utseende som en markering at dette er Oslos første plusshusskole. Om enkelte synes den er stygg eller rar, så får det bare være, vi står uansett for valgene våre.

Heldigvis er Voldsløkka skole i godt selskap med andre banebrytende prosjekter som Snøhettas Powerhouse Brattørkaia, som har også høstet kritikk for dens utseende og utforming. «Dinosauren» vår er tegnet for å sikre fremtiden til de elevene som går der i dag, og de digger den. Vi håper at det store dyret skal være en hyggelig og god nabo som gjør verden til et bedre sted. Vi ser fram til å følge med på hvordan skolens- og kulturskolens elever tar i bruk bygget og utomhusområdene i tiden som kommer