Er Color Line et redelig rederi?

Color Line i Oslo har terminal på en av de beste tomtene i Norden – festet frem til 2036. Rederiet sier de er Europas ledende rederi innen bærekraftig cruise og transport, og utbroderer at de er bærekraftige gjennom følgende fyndord på egen hjemmeside: Våre verdier er Bryr oss – Bygger tillit – Bryter vei. Å være en del av et offentlig ordskifte og spille med åpne kort er en del av bærekraftsmålene.

«Fra Christiania til Stor-Oslo» var ikke bare en bok, men også et viktig debattinnlegg som satte byutvikling på dagsorden og engasjerte politikere, arkitekter og befolkningen. Det er noen få byer i Norge som i liten grad holder på med havneutvikling. 

Blant disse finner vi blant annet Hamar, Gjøvik, Lillehammer og Kongsvinger, som alle ligger ved Mjøsa eller ved elver uten direkte tilknytning til havet. Byer som Røros, Elverum og Notodden mangler også havner med tilgang til sjøen. Men resten ser virkelig til Oslo, og hva vi gjør i denne byen av vedtak er viktige over hele landet.

Kort fortalt er det som skjer i Oslo med livet i fjæra toneangivende for en stor majoritet av norske byer. Debatten om hvordan byen blir til har vært sunn i Oslo – inntil i 2024. Vi har inntil nå hatt et godt ordskifte, hvor alle har blitt hørt gjennom flere tiår med debatt.

I enden av gata der jeg bor i Oslo nekter rederiet å delta i debatten om samlokalisering av utenriksfergene. Rederiet har kjørt lukkede møter som strategi, og brukt rapporter og innspill fra Bellona og Zero. Rederiet skyver miljøorganisasjonene foran seg, fremfor å mene noe offentlig signert Color Line.

Innleggene i Aftenposten, Avisa Oslo, Vårt Oslo, MT Logistikk og Arkitektur er mange, mens Oslos største reiselivsbedrift sitter stille i egne skip.

Fjordbyvedtaket i Oslo (18. september 2000, Oslo bystyre) er ingenting uten et samarbeid med næringsaktørene. Noe av det viktigste vi har lært i Oslo er at det byutviklingsmiljøet får til med å åpne opp fjorden, er at det skapes nye kvaliteter som Oslo kommune aldri kunne kommet på.

I 2024 fikk vi også se at «peak Oslo» var at synkende Tesla ble reddet av seilende badstu. Fjordbyvedtaket er blitt satt ut i live med gode løsninger med spankulering, padling, roing av færing, kanoutleie, Kongen Marina, Vippa, Salt, Skur 33, Piren på Rådhusbrygge 2 og samlokalisering av Ruters ferger. Oslo har myket opp Havnepromenaden med badstuene på Kongen, Salt, Bekkelagsbadet, Mad Goats på Tjuvholmen, Kok mellom Havnelageret og Operaen, og Oslo badstuforenings flytende landsby på Sukkerbiten. 

Den store lærdommen fra 2020-tallet er at det er økonomisk bærekraftig å benytte arealene for folk flest, hvor man kort fortalt kan si at det er flere hundre mennesker som livnærer seg på å skape inkluderende byrom og tilbud for alle.

Filantropien spiller også på lag flere steder  langs Havnepromenaden med både kunstverket «Shel lies», verdens dyreste plast-tre i Trettenparken og stiftelsenes fabelaktige drypp til alt fra badstuer til verdens fineste Eliasson-garderobe i Operaen.

Oslo er nå i verdensklasse med samspillet mellom alle som vil bidra til å åpne opp fjorden.

Det store vedtaket som nå skal skje for Oslos videre utvikling er rett rundt hjørnet basert på Utenriksfergeutredningen. Med vedtaket vil Oslo vil igjen vise vei for resten av landets havner.

Debatten om samlokalisering har gått i medienes spalter tilbake til 2003. Jeg håper det ikke blir delt løsning de neste 100 år, eller et vedtak som er urealistisk å gjennomføre på Kongshavn.

Jeg ber Color Line komme på banen og spille på lag med Vippetangens samlokalisering.

Det er betimelig å stille spørsmålet til konsernsjef Trond Kleivdal i Color Line om rederiet kan bli redelig i saken om samlokalisering av utenriksfergene, slik at arealsløsingen blir mindre i 2036.

Rettelse: Miljøstiftelsen Bellona har ikke fått betalt for å skrive rapporter for Color Line, skriver Bellona i en e-post. Teksten er rettet opp 13/11/24.