Er det slik byggesaksbehandling vi skal ha i Norge?

Vår sak

Forrige generasjon kjøpte eiendommen i1936 med et 1920-hus - forbedret i 1946. Dette ble revet for ny terrengtilpasset enebolig med stor hage. Et av denne arkitektens første hus. Arealutnyttelsen rundt oss gjorde at vi måtte tenkte nytt, Vi så mulighet for tomannsbolig.

I møte med Byggesak i august 2016 ble vi ikke informert om nær forestående arealreduksjon. Samme arkitekt, som midt på 80-tallet, fikk oppdraget med «å knekke denne nøtta». Vi søkte med 1,4 % dispensasjon, justert til 1,26%. Byggesak svarte med lang saksbehandlingstid, og antagelig ingen rammetillatelse. Ny søknad hvor soverom ble transformert til biloppstilling ble godkjent. Samtidig så vi andre løsninger vi ønsket å sjekke.

Tomannsboligen var ferdig juni 2020. Intet svar om midlertidig brukstillatelse kom, selv etter gjentatte purringer. Den kom først januar 2021. Vi erfarer at Byggesak bare svarer på formelle søknader.

Grunnarealet på 54 m2 har kostet nær 50 000 kroner i kommunale gebyrer. Andre kostnader, etter en mulig godkjenning, er mer enn 300 000 kroner.

For tomannsbolig kreves ferdigattest for seksjonering. Uten denne ingen bankfinansiering. Ukjent for oss – ikke for Byggesak – de utnyttet denne trussel.

Dispensasjonssaken ble avslått av Statsforvalteren i august 2022. De vurderte bare om Byggesak hadde fulgt loven i dispensasjonssøknaden.

Byggesak valgte argumenter til egen fordel. Vi mener følgende argumenter ble oversett:

– En arealutnyttelse på 23,26 % – mye lavere enn for alle nære naboer.

– Fra enebolig til tomannsbolig, spennende 35-årig arkitekturhistorie tegnet av samme arkitekt. Nylig fremhevet av Fortidsminneforeningen i en vandring for «Ditt verdifulle nabolag» 

– Konsekvenser av å ødelegge bergvarmeanlegg.

– Tomtens orginalterreng og gammel hage - på tross av tre bygg over 100 år.

– Et 70 m2 tomteareal i veigrenser, regulert til boligformål som bare vi kan bruke.

Videreføring av stedskultur med uthus, nå i slemmet lekamur med klatreplanter. Uthuset dannet tunløsning for flere.

Bruk av argumenter tilpasset en forutbestemt konklusjon

I rammetillatelsen, mars 2018, beskrev Byggesak løsningen som «unik og spennende».  I deres dispensasjonssvar ble dette glemt.  Samme person skriver: «Mot nord føles området mer massivt og byggene ligger på en rekke mot nabogrensen. Her er ikke det grønne småhuspreget ivaretatt i like stor grad, og det ville vært fordelaktig for lys og luft i området om den ene boden ble revet». Den eneste fordelen at: «Epletre kan beholdes».

Byggesak oppsummerer med at en dispensasjon ville gi oss personlig fordeler.

Sammenlignet med andre dispensasjoner, har vi bedre skår, dersom alle krav og intensjoner i småhusplanen vektes.  En sammenstilling burde være krav i dispensasjonssaker, og ikke avgjøres av en saksbehandlers personlige oppfatning.

I Utvalg for areal, klima og byggesak, mai 2022, opplyses at de samme dag hadde mottatt ytterligere informasjon, samt en oppfordring om befaring. Fakta er at vår dokumentasjon og ønske om befaring ble sendt byggesak et halvt år tidligere. Utvalget videreformidlet Byggesaks usannheter, og avslo søknaden uten realitetsbehandling.

Vi opplever hele saksbehandlingen som trakassering og misbruk av makt.

Tillatelse til utvidelse av uthuset - til garasje

Byggesaks inkonsekvente saksbehandling dokumenteres da vi søkte om utvidelse av uthuset.  De krevde imidlertid bygging av «internvei» på 70 meter. I vår oppgitthet ble denne etablert. Da kom veldig snart to inspektører på uanmeldt tilsyn - i koronapandemien. Uten smittevern ble deres visittkort overrakt.

I tilsynsrapporten synset de om at:

– Internveien hadde svake kanter

– Uthuset bar ikke preg av å være garasje

– Tidligere innkjøring var ikke sanert

Spørsmål om kjøp av kommunalt areal

Langs eiendommen eier kommunen et stripeareal. Kommunen hadde nylig vedtatt å selge overflødig areal. Innenfor gjerdet som ble satt opp i 1977 ligger et slikt areal, avklart med kommunen i den tid. Vi søkte nå om å kjøpe arealet.

Avslaget kom på grunn av:

– «Sikten i veikrysset»

– «Annet veiformål og snøopplag»

Siktkravet var tilfredsstilt, brøytekantene kan dokumenteres til 1970-tallet. Kommunen kan ikke endre bruk av boligareal uten reguleringsendring.

Dispensasjoner og godkjenninger i nabolaget

Kommunens småhusplan stiller ikke krav om garasjer, bare parkeringsareal for to biler medregnet i utnyttelsen. Forrige regjering «åpnet for å bygge garasje, bod eller annen bygning på inntil 50 m2, uten søknad». Forutsatt at alle krav var oppfylt.

Under vår byggesak «popper det opp» dobbeltgarasjer i nærområdet, med opp mot 35 % utnyttelse. Byggesak svarer på våre eksempler hvor kommunens reguleringsbestemmelser ikke følges, med disse utsagn:

 – «I disse tilfellene har vi praktisert å dispensere fra bestemmelsen om tillatt grad av utnyttelse fordi det er ønskelig at innbyggerne i kommunen skal få ha garasje».

– «Dette må anses som en liten overskridelse av det som er tillatt. Denne overskridelsen vil ikke påvirke miljøet rundt og utearealene på eiendommen i særlig stor grad.  At beboerne av eiendommen får garasje, veier i dette tilfellet tyngre.  Fordelene med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene». 

En naboprotest bagatelliseres. 

– Dobbeltgarasje med minst 30 % utnyttelse tillates da søker forteller at eksisterende garasje nå er bod. Denne ligger i byggeforbudssone. Byggesak svarer: «arealoverskridelsen er av mindre betydning, det «teller mer at eiendommene får garasje». På kartet tilføyes senere «ikke søknadspliktig» Byggesak mente nok det.

– Rivetillatelse av enebolig - for tomannsbolig. Dispensasjon gis på dagen; boden var verneverdig.  Innsyn forteller om velbegrunnet naboklage, arealoverskridelse større enn vår, og intensjoner som bryter med småhusplanen.

– Svært nær, en dispensasjon på minst 30 %. Med tilbygg nå ca 35 %. Liten tomt, men loven tydelig på maks 25 % den gang. På vår kommentar svarer Byggesak: «Det er gjort i et annet regime». 

Kommunen kan ikke fraskrive seg ansvar for tidligere handlinger.

Dispensasjoner uten overordnet kontroll og kvalitetssikring gir muligheter for feil og forskjellsbehandling. Byggesaks faglige kompetanse er ikke tilstrekkelig for forvaltning av Plan- og bygningsloven. Konsekvensene er ødeleggende for mennesker, kultur, arkitektur, natur og miljø.