Estetikk og politikk

Jeg mener helt personlig at mange av de siste års byggerier i Oslo mangler noen grunnleggende estetiske og praktiske kvaliteter. Det synes som det er mange som er av samme mening, i stor grad uttrykt av både Arkitekturopprøret, men også i bredere lag av befolkningen.

Vi vil de neste årene jobbe med noen veldig store og viktige reguleringssaker. Jeg nevner, som eksempel Fillipstad, Grønlia, Økern, Lilleaker, Skøyen, Lambertseter og Rosenholm. Jeg ønsker at de folkevalgte og folk flest skal bli hørt, i tillegg til utbyggere og arkitekter.

Imidlertid, i enkelt saker, er det lite produktivt når naboer og lokalpolitikere har et for snevert lokalt syn og sterkt påvirket av NIMBY-diagnosen. Det er flere hensyn som må vektes når vi skal lage en veileder, for at den skal bli en praktisk og gjennomførbar.

Derfor ønsker jeg at diskusjonen skal foregå på et overordnet plan, gjennom en dialogprosess i anledning arbeidet med den nye veilederen. Jeg ser for meg at utarbeidelsen av en veileder skal involvere først og fremst utbyggere og arkitekter, men også representanter for den vanlige innbygger. Fagfolk og legfolk i god, respektfull dialog.

Jeg mener at mye av de siste års byggeri er kjedelig, lite inspirerende og strippet for klassiske kvaliteter. Med det siste mener jeg ikke at vi skal kopiere gamle stilarter, men at vi skal la oss inspirere. God arkitektur har en rik 2000 år lang historie, det er mye inspirasjon å hente fra tidlige tiders geniale arkitekter og deres oppdragsgivere.

Jeg velger å sitere fra Thomas Thiis-Evensen sin kronikk i Aftenposten 29.9.2022: «... det estetiske behøver ikke innebære en kopiering av historiens stiluttrykk, det være seg gotisk eller barokk detaljering. Snarere handler det vakre om det bakenforliggende vokabularet av grunnmotiver eller arketyper som de historiske byene med sine ulike stiler har variert over». Han nevner boligkvartalet, gater og plasser, men også fasader, innganger og farger.

Til slutt litt om praktisk politikk og gjennomføringsevne. Et første spørsmål jeg stilte er hvilket handlingsrom har byråd/bystyre innenfor plan og-bygningslovens rammer til å lage detaljerte bestemmelser i en reguleringssak. Hvordan praktiseres PBL § 29.2?

Dette skal vi utforske videre i det arbeidet som er startet. I mellomtiden tar jeg initiativ til en dialog med utbyggere. Mitt første anliggende er inngangspartiet. Jeg har befart en rekke av de siste års byggeri og funnet små trange lite inviterende inngangspartier. Prosjekt nummer én er derfor å snakke med bransjen om behov for rausere mer inviterende inngangspartier.

Mitt første «offer» tok imot invitasjonen med svært positiv innstilling, og vi er blitt enig om detaljerte bestemmelser som sikrer bredere, vennligere og rausere inngangspartier. I tillegg er vi enig om noen restriksjoner på balkongutforming og viktigheten av fasader i gaterommene. Gesimser og kroner er også et tema.

Dette er en god begynnelse på den type dialog om byens utvikling jeg ser for meg, men mye arbeid gjenstår og mange stemmer skal få si sitt.