Felles innsats for fremtiden: Vi er forbi det opplagte

Jeg ønsker å se livsgarantier på både bygg og produkter. Der målet er de skal kunne repareres i stedet for å byttes ut dersom det oppstår skader.

Av Jorunn Tharaldsen

Jeg ønsker å se livsgarantier på både bygg og produkter. Der målet er de skal kunne repareres i stedet for å byttes ut dersom det oppstår skader.

Av Jorunn Tharaldsen
Jorunn Tharaldsen

Jorunn Tharaldsen er administrerende leder for Norsk Byggkeramikkforening (NBKF).

 

Foto: Dusty
>

Vi må alle erkjenne at vi er forbi det opplagte og de enkle løsningene. Det holder ikke lenger å si at ett materiale er bedre enn et annet, eller å drive med grønnvasking ved å bruke miljøvennlige ord uten innhold.

Vi må tenke helhetlig og sørge for at hvert eneste skritt vi tar, er reelt forankret i miljøgevinster og ikke bare en fasade. Byggenæringen er kompleks, og hvis vi fortsetter å diskutere på overflaten, mister vi muligheten til å finne varige løsninger.

Takk for engasjementet, Petersen – nå er vi i gang!

Engasjement er det som trengs nå. Telefonen min stod ikke stille etter innlegget mitt heller, og for en enorm respons! Dette viser hvor komplekst temaet er, og det understreker at vi begge berører viktige spørsmål.

Jeg er veldig takknemlig for at vi har en felles agenda: å redusere skadene vi tilfører. Men målet vårt kan ikke nås hvis vi ser for smalt på problemstillingen. Å peke ut spesifikke materialer alene løser ikke utfordringene. Vi må se helheten og jobbe konstruktivt for å finne løsninger som er til det beste for alle.

>

Det er tydelig at både du og jeg deler en felles bekymring: hvordan bygge og utvikle for fremtiden på en måte som tar hensyn til både miljøet og kommende generasjoner. Dette er ingen enkel problemstilling. Jeg mener derfor at det er viktig å ikke bare peke på utfordringer, men også på løsninger.

La oss komme sammen og utforske måter å forbedre hele byggebransjen på. Her kan vi være med å drive utviklingen i en positiv retning basert på fakta og dokumentasjon. 

Det er også kritisk å rekruttere dyktige håndverkere – uten riktig bruk hjelper det lite hvor miljøvennlig et produkt er produsert. Vi må også sikre kompetansen rundt håndtering av gjenbruk. Hvem skal ta ansvaret for garantier, kvalitet og vedlikehold av gjenbrukte byggevarer?

Jeg ønsker å se livsgarantier på både bygg og produkter. Der målet er de skal kunne repareres i stedet for å byttes ut dersom det oppstår skader. 

Transparens er nøkkelen

Du nevner at jeg representerer en bransje som ikke tar miljøproblematikken på alvor, men her må jeg få korrigere. De siste årene har vi i byggekeramikkbransjen jobbet målrettet med å få på plass transparente produksjonsprosesser og ansvarlige leverandørkjeder.

Mange av våre leverandører har nå fullt innsyn i produksjonsprosesser, energibruk og materialvalg. Vi har introdusert konkrete tiltak for å redusere CO₂-utslipp og fremme gjenbruk, verifisert gjennom tredjepartssertifiseringer. Vi er ikke i mål, men sannelig er vi godt i gang. Tallene er til for å deles, gi beskjed hvis du ønsker oppdateringer.

Eksempler fra virkeligheten

Et godt eksempel på dette er en nylig opplevelse med en malingprodusent som hevdet å ha lansert en «miljøvennlig» maling laget av resirkulerte materialer. Etter en nærmere gjennomgang viste det seg at det handlet om returvarer som aldri ble solgt. Med andre ord, den mest miljøvennlige malingen er den som aldri blir brukt!

Vi må fokusere på å produsere kun det som det faktisk er behov for, slik at vi unngår sløsing med ressurser som bare øker belastningen på miljøet. Vi må derfor være veldig tydelige på hva som faktisk er bærekraftig, og hvilke tiltak som bare skaper et grønnere image uten substans.

Ingen produkter kan hevdes å være miljøvennlige, selv ikke keramikken vi bruker. Keramikken er fremstilt for å være robust, og det krever energi. Vi kommer ikke utenom det, selv om det investeres i nye teknologier og fornybar energi i produksjonen.

Det er fortsatt ressurser vi bruker, og dette var på ingen måte et forsøk på å forskjønne noe som helst. Hvis du mener vi må bygge bygg som skal ha kortere levetid, må du iallfall sørge for at materialene kan gjenbrukes 100 prosent. Men tenk deg å gjøre byggingen så vellykket at konstruksjonene står i mange generasjoner – hva kan være bedre enn det?

Det regnestykket går opp.

Interessant nok bruker svenskene ordet holdbart for bærekraft, som signaliserer både varighet og ansvarlighet.

Etterlysning av faktabasert diskusjon

Vi har mange bygg som har tålt tiden, og som vil representere fremtiden. La oss se på et av de nyeste for å bli mer konkrete. Nasjonalmuseet er bygget for å vare i 200 år. Deler vi erfaringene?

Vi må ha et tydelig livssyklusperspektiv: Hva er det som faktisk bidrar til at det vi bygger står lenge? Hvilke bygg kan gjenbrukes eller tåle delvis utbedring? Det handler ikke om å favorisere tre eller keramikk, men å finne den tryggeste investeringen. Hvor er det skoen trykker? Gode løsninger krever investeringer innledningsvis, men vi må også ta ansvar for å fremskaffe etterrettelige tall som underlag.

Skal vi bruke denne diskusjonen som en mulighet til å gjøre varige forbedringer? Eller vil vi fortsette å stå på hver vår side av debatten? Jeg inviterer deg og flere sentrale aktører fra ulike deler av næringen og myndigheter til en workshop der vi går fra ord til handling og utvikler løsninger som virkelig tar hensyn til miljø, estetikk og varighet.

Her kan vi diskutere hva som skal til for å gjøre bærekraftige valg til standard og hvordan vi kan redusere klimabelastningen i byggsektoren – sammen. Jeg ønsker at vi nå utvikler en konkret handlingsplan for hvordan hele næringen kan innføre livssyklusbaserte garantier innen de neste to årene.

Hva sier du? La oss ta denne debatten til et konstruktivt nivå. Jeg vil ha handling, nå!

>
>
>