Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Filantropenes inntogsmarsj
– En oppfordring til deg som sitter på en formue, er å bruke den i nærmiljøet på livet mellom husene. Filantropens inntogsmarsj er bra for hele landet, skriver Geir Rognlien Elgvin i NSW Arkitektur.
– En oppfordring til deg som sitter på en formue, er å bruke den i nærmiljøet på livet mellom husene. Filantropens inntogsmarsj er bra for hele landet, skriver Geir Rognlien Elgvin i NSW Arkitektur.
Foto: Charlotte Wiig
Da den danske arkitekten Jan Gehl forsket på Oslo i perioden 2012-2013, ble det gjort et godt analysearbeid gjennom en bylivsundersøkelse. Arbeidet satte fokus på byens kvaliteter inn mot menneskelig utfoldelse og opplevelse. Arendalsuka 2021 dreide seg veldig mye om livet mellom husene, og hvordan landets steder og byer skal gi gode opplevelser i sentrum. Arendal er et godt eksempel på en by som har fått styrket sentrum de siste ti år, mens byene Bergen, Trondheim, Elverum og Halden er eksempler på byer som har svake ambisjoner for hvordan sitt sentrum skal endres til det positive.
Filantrop betyr menneskevenn. En filantrop er en person som ut fra uselvisk nestekjærlighet ønsker å bedre andre menneskers kår, særlig gjennom veldedighetsarbeid. Innen byutvikling har vi sett mange gode eksempler på menn over 60 år som har blitt velstående siden egen fødsel før eller etter krigen, og som nå ønsker å gi noe tilbake til samfunnet. I tillegg har vi i Norge godt med fond og legater som smører samfunnet med nye kvaliteter. Et ordskifte kan støttes økonomisk av Fritt ord, en skatepark kan betales av Sparebankstiftelsen DNB og en skulptur kan være betalt av Bergesenstiftelsen.
Torvet i Arendal har filantropisk historie helt tilbake til 1783 hvor en gjeng velstående borgere sjenket en fontene for å forskjønne byen. Torvet har blitt oppgradert flere ganger, og i 2015 sjenket Arendal og omegn sparekasse en fin lekeplass. På Arendalsuka 2021 ble området ved lekeplassen brukt til en byutviklingsdebatt om Arendals byutvikling.
Foto: NSW ArkitekturArendalsukas debattanter og innledere, snakker mye om offentlige prosjekter, private prosjekter og samarbeid mellom offentlige og private. Men en større trend er at filantropene kan komme inn i et prosjekt helt fra sidelinjen, og bygge en ny idrettshall, et museum, en fontene eller en lekeplass. Filantropisk byutvikling kan starte med et grasrotinitiativ, eller at en likvid innbygger ser at noe bør løftes.
I den amerikanske tv-serien «Billions», får hovedpersonen på underlig vis teften i at en by skal få en casinolisens. Milliardæren kjøper derfor store deler av byen, og går samtidig inn som filantrop for å bedre sitt omdømme. Koblinger mellom filantropien og politisk innflytelse er farlig, men vi har i liten grad sett noe til dette i Norge. Stort sett er rikinger velmenende, og vi har et godt rammeverk for hvordan politikerne bestemmer i Norge.
Da den bergenske filantropen Per Gunnar Strømberg Rasmussen ville spandere en stor skulptur laget av Nico Widerberg i Henningsvær tidligere i år, ble hele prosjektet mistenkeliggjort av lokale SV-politikere, og Strømberg Rasmussen trakk gaven. Da C Ludens Ringnes Stiftelse ville etablere skulpturpark på beste østkant i Oslo i 2003, var det uventet stor motstand, mens i dag er dette et av Oslos viktigste steder for aktivitet og kulturopplevelser.
Det nye byrommet mellom FAFOs kontor på Grønland og blokkene på Enerhaugen i bydel Gamle Oslo har blitt til gjennom et filantropisk spleiselag mellom OBOS (10 MNOK), Sparebankstiftelsen DNB (1,5 MNOK) og bydelen (750 000) og fungerer nå som et gratis og aktivt rekreasjonsområde i Oslo sentrum.
Foto: NSW ArkitekturUnder årets Arendalsuka var det største arrangementet på Torvet et debattmøte om Arendals byutvikling, og møtet ble holdt ved Sørlandets mest vellykkede lekeplass, finansiert av Arendal og omegn sparekasse. Mens resten av Arendal har svært lite filantropi, bygges livet mellom husene i Oslo ofte av rike menn over 60 og filantropene. De positive ringvirkningene skaper gratis kvaliteter for alle, og spesielt senere år klippes det filantropiske snorer over hele Tigerstaden. I Kristiansand er tusenvis i harnisk over at filantropien hever byen, og det er mistenkeliggjøring når noen ønsker mer liv og aktivitet.
Når de bemidlede får tid til å reflektere over hva bra man kan skape i og etter sin levetid, er det viktig at debatten om det som skal skapes ønskes velkommen og skjer med positivt fortegn. Vi har ingen eksempler på rikinger eller fond som kjøper en hel by her til lands, men vi har mange eksempler på idrettshaller, kulturtilbud, spektakulære bygg og rene områdeløft som baserer seg på filantropiske midler.
En oppfordring til deg som sitter på en formue, er å bruke den i nærmiljøet på livet mellom husene. Filantropens inntogsmarsj er bra for hele landet.
Geir Rognlien Elgvin, prosjektdirektør, NSW Arkitektur
