For å forløse det store potensialet på Vaterland må man tenke helhetlig

Når man utvikler i en tett urban kontekst må man vurdere høyder og kulturminner, men området fortjener også at man sammen løfter blikket og tar en helhetlig vurdering, skriver Kasper Kyndesen i Henning Larsen.

Av Kasper Kyndesen

Kasper Kyndesen er partner og designdirektør i Henning Larsen.

Illustrasjon: Henning Larsen

I dag er Vaterland preget av store, lukkede bygningsvolumer og offentlige rom som brukes til lyssky virksomhet. Vaterlandsparken er preget av kriminalitet, rus og utrygghet. Området har liten tilhørighet og identitet, og det kreves et større grep for å utløse Vaterlands fulle potensial – det strekker seg forbi midlertidighet og frimerkeplanlegging.

Henning Larsen har med Lilletorget, i tett samarbeid med LEVA, utarbeidet analyser og konkrete tiltak for å sikre et tryggere område som kan brukes av alle, både på kort og på lang sikt. Resultatet av dette arbeidet er flere store grep. Et byhus på 6000 m² med offentlig formål er sikret i planforslaget, trailere og biler i parken fjernes fra bakkeplan ved etablering av en parkeringskjeller for Spektrums trailere, og en total transformasjon av Vaterlandsparken er utarbeidet i samarbeid med SLA landskapsarkitekter – med et program som skal sikre trygghet, inkludering og biodiversitet.

Ved Norges største knutepunkt

Politisk er det en bred enighet i bystyret om at man skal utvikle tettere rundt knutepunkter. Dette påpeker også Sporveiene og Ruter, i tillegg til nasjonale sektormyndigheter som Statens Vegvesen.

Lilletorget ligger i nær tilknytning til Norges største knutepunkt, Oslo S. Vi mener dette er en historisk mulighet for igjen å koble Oslo øst og Oslo vest sammen gjennom et helhetlig byplangrep.

Området har vært en del av et infrastrukturprosjekt som raserte en hel bydel på 70-tallet og etterlot området i et vakuum. Det er nå muligheter for å gjenskape en god og trygg forbindelse mellom øst og vest, for de tusenvis som reiser gjennom området hver eneste dag. Det er både godt i et byhistorisk perspektiv og godt for den fremtidige byutviklingen.

Debatten må løftes

Rundt Oslo S og Vaterland er det en rekke store prosjekter under utvikling av både private og offentlige aktører. Det er også her hovedstadens eneste to virkelige høyhus befinner seg. Ytterligere ett høyhus er vedtatt, og flere er under planlegging.

Som arkitektkontor har vi stor respekt for kulturminneverdier, og det er ofte når man arbeider i en tett bymessig kontekst at det skal bygges bro mellom sosial byutvikling og kulturminner. En by er ikke statisk, den vil alltid være i utvikling. Så man må spørre: Hva kan faktisk forløse Vaterlands potensial så det kan bli til et sted de som bruker og bor i området er stolte av? Vi mener utviklingen av Lilletorget med Vaterlandsparken er en viktig brikke og kan gi store ringvirkninger som vil gjøre hele Vaterland området bedre.

Debatten om høyhus bør derfor løftes til et nytt nivå. Det vil alltid være synsinger og holdninger om stygt og pent, høyt og lavt. Men arkitektur handler om langt mer enn estetikk og form. Der arkitektur lykkes, er der en helhetstenking har drevet frem løsningene. God arkitektur handler også om å løse konkrete utfordringer for mennesker og samfunn.

Vårt forslag for å utvikle Lilletorget og Vaterlandsparken er tegnet for å møte byen og invitere befolkningen inn, gjennom åpne og inkluderende møteplasser til den diversitet som er dagens Vaterland. Prosjektet ønsker å tilrettelegge for mangfold og varierte brukergrupper, skape samhold og eierskap gjennom lavterskeltilbud for hele byen, og å engasjere byggets kommende leietakere til å delta aktivt i arbeidspåkobling.

Diagram opptalt av Lilletorget som henvender seg til høyhusklungen og den gamle bydel.

Illustrasjon: Henning Larsen

Fjern- og nærvirkning

Lilletorget og Vaterlandsparken ligger i overgangen mellom ny og gammel by. Oslo Plaza, Posthuset, og snart også Oslo Horisont og Spektrum på den ene siden, møter en lav kvartalsstruktur med historiske bymiljøer på den andre siden.

Når man jobber med et område uten en bærende identitet, i en bydel som er i så stor endring er det noen spørsmål man må stille seg: Hvordan møter man arkitektonisk høyhusklyngen på den ene siden, mot den historiske bydel på den andre siden? Hvilke føringer gir stedets kontekst? Hvilke kommende kvaliteter bør man legge til rette for?

Å bevare kulturminner er ikke i konflikt med høyder. Det er gjort et omfattende arbeid siden det forrige planforslaget for å imøtekomme nettopp skalaen i området, både i den opplevde nære kontekst og i den fjerne. Det nye forslaget er slankere og proporsjonert så det i sin klare arkitektur både refererer til høyhusklyngen og møter den historiske bydel gjennom formgivning, skala og materialitet. Det gir luftighet og en nedskalering i fjernvirkningen, og fremstår som et stedstilpasset høy- og byhus.

(se illustrasjon over)

Nærvirkning handler om den opplevde skalaen i nærmiljøet. I nærvirkningen, og i det nære bybildet er Lilletorget med sine ni etasjer bevart, og høydene på de laveste volumene møter den lave kvartalsstrukturen 1:1 på en direkte overførbar måte. Dette gir en reell opplevelse av nedtrapning og kompletterer de nærliggende byrommene.

Lilletorget sett fra Brugata på Grønland.
Illustrasjon: Henning Larsen

Lilletorget sett fra Stenersgata og Brugata.
Illustrasjon: Henning Larsen

Det høyeste punktet rundt Oslo S er Plaza, i dag 110 meter, godkjent for 117 meter. Forslaget til Lilletorget trapper ned fra dette høydepunktet og er 15 meter lavere. Dette viser en reell nedtrapning fra høyhusklyngen ut som randsonen, akkurat som høyhusstrategien legger opp til i sin ambisjon for fjernvirkning.

Fjernvirkning fra Akershus festning. Lilletorget til venstre.
Illustrasjon: Henning Larsen

Verdi for fremtidens Oslo

Det er gjort et omfattende arbeid for å skape liv og positiv aktivitet på bakkeplan i prosjektet. Entra ønsker å utvikle parken til et sted mange og forskjellige mennesker ønsker å oppholde seg, og utvide grøntarealet fra 5200 m² til 7500 m². I tillegg vil de første etasjene i byhuset skape nye møteplasser, aktiviteter for barn og unge, og gode sosiale tiltak til et område som man gjennom mer enn 200 år ikke har evnet å transformere og integrere som en naturlig del av sentrum. De 6000 m² til utadrettet og sosiale formål i byhuset er sikret i planforslaget så den helt grunnleggende tanke og ambisjon for arkitektur og byrom er sikret langt ut i fremtiden.

Så hvordan er det vi vil utvikle vår by, og for hvem? Tørr vi ha ambisjoner for fremtidens Oslo og vise at vi kan tenke helhetlig som et område som Vaterland fortjener?

Med den planlagte utviklingen på Lilletorget kan området, som i dag oppleves som ‘bare en bakside’ til Plaza og Spektrum, endre Vaterland til å faktisk bli en forside til Oslo S. Samtidig som Akerselva i dette forslaget blir tilgjengeliggjort for flere.

Vi bør kunne utvikle byen for en fremtid der det er plass til kulturminner, hvor også et bybilde med helhetlige urbane grep kan skape store positive ringvirkninger. Det vil skape verdi for både det eksisterende, men også for fremtidens by og samfunn. Det kan vi løse i fellesskap for å skape byer, bygninger og plasser med historiske verdier og med bygninger og løsninger til de neste generasjoner.