Hvorfor benyttes ikke mer stein som konstruktivt materiale i Norge?

En ny arkitektonisk tendens

Flere arkitekter arbeider med å revitalisere stein som hovedmateriale, deriblant IBAVI (Balearic Social Housing Institute), Peris+Toral Arquitectes, Ted`a Arquitectes, Perraudin Archiplein Consortium og Amin Taha og hans London-baserte firma Groupwork.

Disse kontorene representerer en ny måte å arbeide med både konstruktiv og «uperfekt» stein på som bærer preg av hvordan det ble tilvirket. I motsetning til den rådende steinproduksjon av identiske elementer, ser man i tradisjonelle steinbygg at materialene var mer bearbeidet nær inngangen, mens avkapp og billigere, mindre bearbeidede steiner ble brukt i andre deler av bygget – et prinsipp som utnytter hele materialet, eller «hele dyret».

Man brukte gjerne forskjellige steinsorter og formater på en fleksibel måte. I dag, derimot, fører ønsket om uniformitet til store mengder avfall i produksjonen.

De håndverksmessige ferdighetene som kreves i arbeidet med stein som bærende materiale er avgjørende. Pierre Bidaud og hans firma, The Stonemasonry Company, er et eksempel på stor steinkunnskap, med deres avanserte steintrapper, søyler og bjelker som kan forspennes for å forbedre bæreevnen.

Ingeniører og industrien

Steve Webb fra Webb Yates Engineers er en fremtredende ingeniør innenfor denne nye steinarkitekturen. Hans firma har stress- og branntestet en rekke forspente steinbjelker. CNC-teknologi har muliggjort optimalisering av steinkonstruksjoner, og erstatter tradisjonelle bygningsmaterialer som stål og betong.

Under et seminar arrangert av ACAN i 2023, argumenterte Webb for bruk av stein ved å se på produksjonen og resultatet: tradisjonell betongproduksjon innebærer å knuse stein med en trykkapasitet på 200 N/mm² (sandstein), brenne den for å lage sement, og ende opp med et produkt som kun har 40 N/mm² trykkapasitet.

Sammenlignet med dette har en forspent steinbjelke med stål mellom blokkene bare 1/15 av karbonavtrykket til en tilsvarende betongbjelke.

Norsk bakgrunn: En ny æra for steinproduksjon og arkitektur?

Høsten 2023 ledet jeg, sammen med Tord Rosenberg Træen, et masterstudio på Bergen Arkitekthøgskole (BAS), hvor vi utforsket implikasjonene av denne utviklingen for Norge. Kurset startet med en historisk undersøkelse av steinbygninger i Norge, og sporing av hvilket brudd steinen ble hentet ut fra for å danne en forståelse av bygget fra brudd til bygning.

Norge har uten tvil en rik historie med steinbygg, og det er registrert flere tusen mindre og større steinbrudd som var ledd i et pragmatisk og vakkert forhold mellom materiale, sted og bygning. Rundt 320 steinkirker er kjent, hvorav 23 er bevart i sin opprinnelige form. De fleste av disse kirkene er små, men utpreget robuste konstruksjoner.

Våre undersøkelser avdekket et rikt utvalg av steinsorter og eldre byggeteknikker, men også at dagens steinindustri i Norge i liten grad produserer konstruktive bygningsmaterialer, og at de fleste steinbrudd er nedlagt. I land som har gjenopptatt en levende steinarkitektur, ser vi at arkitekter, håndverkere og steinprodusenter samarbeider tett for å skape varige og vakre bygninger som fornyer bruken av et fundamentalt, kulturelt betydningsfullt materiale.

Å bygge stein har også konsekvenser, men hvis det gjøres på en forsvarlig måte fra lokale brudd eller gamle bygg kan det gjøres på en forsvarlig måte. Ikke all stein er lik heller, og noen stein krever langt mer energikrevende prosesser enn andre.

Det er på tide med en gjenoppliving av stein som bygningsmateriale i Norge. Ethvert steinbygg er også et brudd i fremtiden – hvis materialene er tykke nok slik at de kan brukes på nytt som spolia i nye bygg.