Gaustad Asyl kan og bør videreføres som psykiatrisk behandlingssted

Er det ikke på tide å utfordre normen og se på alternative metoder, slik at vi kan bevare vår historie og tilpasse den til moderne behov? skriver Atelier Oslo.

Av Nils Ole Bae Brandtzæg, Thomas Liu, Marius Mowe og Jonas Norsted

Er det ikke på tide å utfordre normen og se på alternative metoder, slik at vi kan bevare vår historie og tilpasse den til moderne behov? skriver Atelier Oslo.

Av Nils Ole Bae Brandtzæg, Thomas Liu, Marius Mowe og Jonas Norsted
Gaustad asyl. Foto.

– Vi mener det er mulig å utvikle Gaustad asyl til fremtidsrettet psykiatrisk behandlingstilbud, skriver artikkelforfatterne som er arkitekter og partnere i Atelier Oslo.

Foto: Ingrid Amalia Havnes
>

Når nye Oslo Universitetssykehus skal bygges, er det planer om å legge de psykiatriske avdelingene i nybygg ved Aker Sykehus. I en kronikk hos Arkitektur 5. januar, spør behandlere og fagfolk i psykiatrien hva arkitektene tenker om gjenbruk av gamle Gaustad Asyl. Vi i arkitektkontoret Atelier Oslo, tar utfordringen – og ønsker samtidig å takke for en tankevekkende og innsiktsfull kronikk.

Behandlere og forskere ved Gaustad forteller om et anlegg der kvalitetene i arkitektur og omgivelser har stor betydning for behandlingen. Nå planlegges det flytting til nybygg ved Sinsenkrysset. Sykehusplanleggerne har ikke funnet muligheter for videreføring av tilbudet på Gaustad.

Fagpersonalet frykter at tilbudet blir svekket og at pasientene vil tape. De har vanskelig for å tro at det ikke skulle være mulig å kombinere bygningsvern med nødvendig oppgradering, blant annet for døgnbehandling. Dersom det er for dyrt eller vanskelig å bygge soverom og bad i de fredete husene, kan man kanskje benytte de bygningene som ikke er fredet, spør de – som jo kjenner stedet.

>

Nå har man altså likevel konkludert med at det er billigere å bygge nytt på Sinsen enn å bygge om på Gaustad. Forklaringen på dette må være at de unike kvalitetene i bygningene og hageanlegget på Gaustad bokstavelig talt ikke er blitt verdsatt i sykehusplanleggernes regneark.

Dessverre er dette symptomatisk for større offentlige byggeprosjekter. Kostnadene og utfordringene ved gjenbruk av eksisterende bygninger overdrives i kostnadsberegningene, fordi det er enklere å planlegge nybygg. Verdien av estetiske kvaliteter i arkitektur og omgivelser fanges ikke opp, fordi det ikke er del av funksjonsbeskrivelsen.

Er det ikke på tide å utfordre normen og se på alternative metoder, slik at vi kan bevare vår historie og tilpasse den til moderne behov? Den enorme ressursen som ligger i eksisterende bygninger, må utnyttes bedre for å spare klima og miljø. Her har offentlige byggherrer et særlig ansvar for å være pådrivere.

Vi mener det er mulig å utvikle Gaustad asyl til fremtidsrettet psykiatrisk behandlingstilbud. Vår erfaring, fra prosjekter som Sentralen og Pressens Hus, er at det er krevende, men økonomisk og praktisk gjennomførbart å gi eksisterende bygninger nye funksjoner. Som lønn for strevet får man estetiske kvaliteter som høye rom, flotte materialer og vakkert håndverk, som dessverre er utenkelig i et nytt prosjekt med fokus på økonomi og funksjonalitet.

Antikvariske myndigheter har i disse prosjektene vært en konstruktiv diskusjonspartner som også er interessert i å finne ut hvordan man kan sikre videre bruk av de gamle byggene. Vern gjennom bruk er et viktig prinsipp. På Gaustad vil en videreføring av historisk bruk være en stor verdi. Antikvariske myndigheter vil derfor anstrenge seg for å finne løsningene som gjør at Gaustad også i fremtiden kan hjelpe psykiatriske pasienter.

Dersom man ikke tør å røre de gamle byggene, og satser på nye funksjoner kun i nye bygg, er vi redd man går glipp av den beste løsningen for pasientene. Her må hele verktøykassen benyttes - nybygg, tilbygg og ombygginger, slik at alle kvalitetene i anlegget kan komme pasientene til gode. Man må tørre å utfordre fredningen!

Svogerne Herman Wedel Major og Heinrich Ernst Schirmer samarbeidet om å utvikle Gaustad med en revolusjonerende bevissthet om arkitekturens og omgivelsenes betydning for behandlingen. Å la de eksisterende kvalitetene på Gaustad fortsatt få komme pasientene til gode vil være den mest respektfulle forvaltningen av disse kulturminnene.

Er dette mulig, og er arkitektene interessert, spør fagpersonalet. Arkitekt Sven Erik Svendsen er raskt ute med å svare: Arkitektene ikke er interessert i gjenbruk!

Heldigvis tar han feil. Det er fullt mulig å få dette til. Arbeid med eksisterende bygninger er noe av det mest spennende, meningsfulle og givende vi driver med i Atelier Oslo.

Og vi er ikke alene. Det er stor interesse for transformasjonsprosjekter i fagmiljøet, både i akademia og blant utøvende arkitekter.

Men for å bevare behandlingstilbudet på Gaustad må det finnes en vilje også hos beslutningstakerne. Hvordan vi behandler våre mest sårbare er et felles ansvar. La oss sammen utforske alternativer til det konvensjonelle og skape en visjon for fremtidens psykiatri som inkluderer respekt for historien, kreativitet i tilpasningen og en bærekraftig tilnærming til utvikling.

>
>
>