Gleden av å konkurrere

Av Even Bakken

Even Bakken er landskapsarkitekt og gruppeleder for park og uterom i Norconsult.

Foto: privat

I høst fikk jeg muligheten til å være med på å skrive et åpent brev til våre offentlige oppdragsgivere sammen med en kul gruppe med fagpersoner i Norske Landskapsarkitekters Forening, avdeling Oslo og Akershus. I brevet har vi blant annet etterlyst flere åpne prosjektkonkurranser for landskapsarkitektur, og i den sammenhengen vil jeg gjerne dele hvilken glede og kraft det ligger i å konkurrere om premie som i dette tilfelle handler om videre prosjektering og en bygd referanse. Rett og slett å få en arkitektonisk stjerne i boka.

Når jeg tenker tilbake, går tankene mine til den siste gang Oslo kommune arrangerte en konkurranse for oss landskapsarkitekter – høsten 2008. Den gangen arrangerte Oslo kommune, gjennom Friluftsetaten, en åpen internasjonal prosjektkonkurranse for utformingen av en ny bypark på Nedre Foss.

Det er hele 17 år siden sist. Selv om nye byparker ikke akkurat er hverdagskost, må jeg innrømme at vi er mange landskapsarkitekter som ser frem til neste gang muligheten byr seg.

Jeg trekker også frem denne konkurransen fordi jeg har hatt gleden av å sitte ved siden av noen av de som fikk oppleve suksessen den gang da. Min kollega Line Beate Løvlien var en del av landskapsarkitektteamet i Norconsult, og de stod bak det anonyme forslaget «FLYT», som ble kåret til vinner og lagt til grunn for videre prosjektering og bygging.

Det er ingen hemmelighet at enkelte ble overrasket over hvem som stakk av med seieren den gang, men det var nettopp det som gjorde seieren enda søtere. Kraften i slike seire er enorm, og vi har flere ganger snakket om hvordan slike konkurranser kan bidra til å få et helt fagmiljø til å gro.

For å utvikle både faget vårt, fagmiljøer og kulturen – samt gi en kickstart for nye kontorer – er disse konkurransene helt avgjørende. De bygger referanser, styrker eierskap og gir nye krefter plass rundt bordet. Det fine med åpne konkurranser er at talent, innovative ideer og gjennomførbare konsepter ikke nødvendigvis kommer fra den med flest år på cv-en. Å vinne en slik konkurranse er en opplevelse man aldri glemmer. Jeg er sikker på at mine kolleger som var med i 2008, kan skrive under på dette.

Selv om det har vært flere spennende parallelloppdrag der kreativiteten virkelig har fått blomstre, er effekten begrenset når det ikke er en tydelig vinner og ingen videre oppdrag med en bygget referanse. Det samme kan sies om den økonomiske bærekraften disse oppdragene har for miljøet vårt. Alle fortjener å få betalt for jobben de gjør, også for landskapsarkitekttjenester i tidlig fase. Dette er også en kunst å bygge opp under og mestre!

Vi er flere som elsker å konkurrere, vi elsker å vinne, og vi elsker å bidra til å gjøre Oslo best mulig gjennom byggingen av de beste prosjektene. Dette kan oppnås gjennom flere åpne konkurranser på offentlige arealer. For oss som ennå ikke har fått oppleve en internasjonal prosjektkonkurranse for et offentlig landskapsarkitekturprosjekt, er det bare å glede seg.

Oslo skal utvikles videre, og kommer prosjektkonkurranser til å bli «hot shit»?