Har Oslos befolkning høydeskrekk?

Når de arealknappe byene våre vokser i rekordfart med en variert beboersammensetning er vi avhengige av å være kreative og innovative når vi utvikler, og da kan det å bygge bærekraftige og effektive konstruksjoner i høyden være en av løsningene.

Av Tamina Sheriffdeen Rauf

– Høyhus er ingenting nytt i byen vår. Faktisk ble det første høyhuset i Oslo bygget allerede over 90 år siden, skriver Tamina Sherifdeen Rauf, byutviklingspolitisk talsperson i Oslo Arbeiderparti og medlem av byutviklingsutvalget.

Foto: Magnus Solhaug

I september 2023 ble en ny høyhusstrategi i Oslo vedtatt. Strategien skal være et verktøy for å sikre «økt fortetting med kvalitet», gi et helhetlig perspektiv på utviklingen i byen vår samtidig som den også presiserer at det ikke er et mål i seg selv å bygge høyt, men at man nå ser verdien av hvordan gode høyhus kan avlaste fotavtrykket på bakken blant mer.

Høyhus er ingenting nytt i byen vår. Faktisk ble det første høyhuset i Oslo bygget allerede over 90 år siden. Og selv om du kanskje ser for deg Burj Khalifa, Chrysler-bygningen eller noe liknende The Shard, er det egentlig langt mer ydmyke bygninger det er snakk om når vi prater om norske høyhus.

Høyhusstrategien definerer høyhus som «bygg over 42 meter», det skal ikke bygges over 70 meter i byen vår utenom ved Oslo S-området hvor det kan vurderes høyhus inntil 125 meter. Og hvis du fortsatt ser for deg Empire State Building eller La Torre de Cristal, snakker vi her egentlig om bygninger i høyde med Deloitte-huset, Uranienborg kirke og Oslo Plaza, eller litt høyere.

Og nå, ett år etter vedtaket snakker vi fortsatt om høyhus – ofte med negativt fortegn.

Mye mer enn et bygg

Å pøse ut høyhus i seg selv er ikke et mål, jeg mener at vi heller må snakke om høyhus som et supplement til byen og bybildet vårt. Men det er vanskelig å gjøre når debatten stopper ved antall høydemeter.

Forstå meg rett. Å diskutere høydene på ja, et høyhus, er viktig, men å basere en debatt kun på denne ene faktoren blir for lettvint. Dessuten, snakker vi bare om høyder forsvinner muligheten til å snakke om de faktiske kvalitetene et høyhus kan bringe med i byen og for nærområdet.

Høyhus er så veldig mye mer enn et bygg. Og noe av det viktigste det kan bidra med er utvikling av nabolag og særlig oppgradering av bygulvet. Når de arealknappe byene våre vokser i rekordfart med en variert beboersammensetning er vi avhengige av å være kreative og innovative når vi utvikler, og da kan det å bygge bærekraftige og effektive konstruksjoner i høyden være en av løsningene.

Ved å bygge i høyden kan vi både tilfredsstille behovene på økte bebygde arealer i tillegg til å sikre de viktige grønt- og blåområdene i byen vår som vi ønsker å hegne om. Viktigst av alt er likevel at de store prosjektene kan bidra stort med lokal utvikling. På bakkeplan kan man tilrettelegge for økt aktivisering ved å åpne opp førsteetasjene, skape dynamiske byrom og inkorporere sosiale arenaer direkte knyttet til lokalsamfunnet. Og generelt vil man kunne bidra enda mer til Nærhetsbyen ved å nå få plass til flere service- og tjenestetilbud i et ganske konsentrert område.

– Gleder meg til å diskutere høyhus

Hittil er de få høyhusene i Norge forbeholdt kontor- og næringsvirksomhet, men vi skal ikke se bort ifra at boliger i høyhus kan være rundt hjørnet. For oss som ellers er vant til å bo romslig og klassisk gjerne i enebolig med hage eller i det minste en leilighet med tilgang til en gigantisk park rett utenfor, blir dette en omveltning i livsstil. Men med en så mangfoldig befolkning er jeg ikke i tvil om at det finnes nok folk som faktisk kunne ha tenkt seg å bo i høyhus i all dens sjarm og prakt. Meg selv inkludert.

Jeg er positiv til høyhus, men det betyr hverken at jeg ønsker å bygge høyt overalt, ei heller at jeg ønsker velkommen et hvert prosjekt. Det handler rett og slett om at jeg er nysgjerrig og fremoverlent når det kommer til nye høyhusprosjekter og gleder meg til å diskutere disse godt med alle som er interesserte. Men om vi skal få til innovativ utvikling er vi nødt til å snakke om mer enn bare høyder, stille tydelige krav til utviklerne og selvsagt selv være åpne for utviklingen som ligger foran oss.