Hva kan arkitektorganisasjonene gjøre for å styrke arkitektur?

I Sverige har man krav om arkitektfaglig kompetanse i alle kommuner, og halvparten av kommunene har egen byarkitekt. Kan NAL og Arkitektbedriftene jobbe for en tilsvarende ordning her til lands?

Av Henrik Lundberg

I Sverige har man krav om arkitektfaglig kompetanse i alle kommuner, og halvparten av kommunene har egen byarkitekt. Kan NAL og Arkitektbedriftene jobbe for en tilsvarende ordning her til lands?

Av Henrik Lundberg

Henrik Lundberg, byarkitekt i Stavanger.

Foto: Sigrun Sætrevik/Stavanger kommune
>

Det foregår misbruk av § 29-2 hevder Gisle Løkken her i bladet og viser til flere skjønnsmessige estetiske vurderinger i byggesaker med negativt utfall – gitt av saksbehandlere uten estetisk kompetanse.

Problemstillingen er en gjenganger med ulikt fortegn. Noen ivrer for at kommunene burde bruke paragrafen langt mer. Og når vi ser på mye av det nye boligbyggeriet er det lett å forstå behovet.

Men essensen til Løkken ligger i at det er urimelig at en ikke-kompetent gjør estetiske vurderinger, med de konsekvenser det har. Det vil være utenkelig innen andre fag, men vi finner oss likevel idet. Er fordi arkitektur har en så lav verdi i samfunnet? Og kan vi gjøre noe med det?

>

Rapporten «Arkitektonisk kvalitet i plan- og byggesak» laget for KDD konkluderer med at verktøykassene til kommunene er velfylte. De kan kreve langt høyere kvalitet i ny bebyggelse, innenfor dagens regelverk. De må bare styrke den arkitektfaglige kompetansen først. Det er vel en lissepasning til våre arkitektorganisasjoner?

Rapporten sier også at det er behov for økt arkitektonisk oppmerksomhet. Kommunene må lage forventningsdokumenter; arkitektur- og byformingsstrategier med mål og prinsipper for ønsket utvikling.

I Sverige har halvparten av landets 290 kommuner en arkitekturpolicy, eller de har en under utarbeidelse. Landet har krav om arkitektfaglig kompetanse i alle kommuner, og halvparten av kommunene har egen byarkitekt. Mindre kommuner som ikke har rom for å ansette en dedikert fagperson sørger for å bruke innleid konsulent i de sakene der det er behov for arkitektfaglig kompetanse.

Kan NAL og Arkitektbedriftene jobbe for en tilsvarende ordning her til lands?

>
>
>