Hva om Oljefondet investerte i norsk byutvikling?

Er det ikke på tide at vi, som verdens rikeste oljeland, også blir best på å investere i de stedene hvor folk faktisk lever livene sine?

Av Esbjörn Kjell

Er det ikke på tide at vi, som verdens rikeste oljeland, også blir best på å investere i de stedene hvor folk faktisk lever livene sine?

Av Esbjörn Kjell

Esbjörn Kjell, arkitekt og partner i DARK Arkitekter.

Foto: Dark Arkitekter

Oljefondet, altså Statens pensjonsfond utland (SPU), investerer ikke bare i aksjer og obligasjoner, men også i eiendom. Oljefondet forvalter verdier til mange 1000 milliarder og investerer årlig i eiendom i utlandet og eier eiendom i London, Paris, New York, Tokyo og flere andre byer verden rundt.

Men investeringene stopper ved Norges grense. Her hjemme er det Statens pensjonsfond Norge (SPN) som forvalter, men SPN investerer ikke i eiendom, og dermed heller ikke i byer, nabolag eller bygg. Det kan det være gode grunner til. Men kanskje er det på tide å stille spørsmålet: Hva om Norge, i tillegg til aksjer og eiendom i utlandet, også investerte i fremtidens norske byrom?

Danmark har gjort nettopp det. Der har Realdania-fondet siden begynnelsen av 2000-tallet investert milliardbeløp i byutvikling, arkitektur, boligmiljøer og bærekraftige løsninger. Ikke som et klassisk investeringsfond, men som en strategisk motor for bedre omgivelser. Realdania er en filantropisk forening som bruker avkastningen fra formuen sin til å støtte prosjekter som handler om byutvikling, arkitektur, bærekraftige bygg, kulturarv og boligmiljøer.

Resultatet er en kombinasjon av verdiskaping og høyere livskvalitet som kommer hele det danske samfunnet til gode. Midlene fra Realdania fondet bidrar også til kunnskapsbygging og kompetanseheving, noe som gir danske arkitekter og utviklere et fortrinn når man skal utvikle framtidens løsninger og byer.

Per 2024 har Realdania en formue på cirka 30-35 milliarder danske kroner. Det gjør dem til en av de største private bidragsyterne til by- og samfunnsutvikling i Danmark, og har bidratt til å sette dansk arkitektur og byutvikling på verdenskartet.

La oss leke med tanken at Norge hadde brukt 1 promille av Oljefondet til et lignende formål, og opprettet et fond for å støtte byutvikling og arkitektur i Norge. Da ville vi startet med cirka 18 milliarder kroner. Det er noe lavere enn de 23 danske millionene som Realdania startet med i år 2000, men det er nok til å skape et nasjonalt verktøy for innovativ, bærekraftig og sosialt ansvarlig byutvikling. En investering som ikke bare gir avkastning i kroner, men også i bedre livskvalitet.

Eiendom i utlandet er sannsynligvis en god investering, og det er jo ikke dumt å spassere ned Regent Street som nordmann og vite at staten eier opptil flere av eiendommene langs gata. Men hva med å sende noen av verdiene tilbake hjem og bidra til å gjøre byene våre bedre og mer bærekraftige? Jeg tror mange nordmenn heller ville kjent stolthet over en park, et nabolag eller et bygg som hever livskvaliteten i deres egen by, enn over å eie enda et kvartal i London.

Norge er allerede verdensmester i finansiell forvaltning. Nå er tiden inne for å tenke like strategisk om stedskvalitet og livskvalitet. For er det ikke på tide at vi, som verdens rikeste oljeland, også blir best på å investere i de stedene hvor folk faktisk lever livene sine?

Vi trenger et RealNorge. Kanskje dette er noe NAL og NLA kan ta med til Arendalsuka og løfte inn i valgkampen?