Hva skjer egentlig med arkitektkompetansen?

Det er ikke bare i kommunene det mangler arkitekter. De er i ferd med å forsvinne i det private også. I byene utenfor Oslo går stadig flere oppdrag til kontorer i nettopp Oslo – eller København. Det uthuler den lokale kompetansen, de lokale arkitektene taper stadig oppdrag og det kan føre til at de over tid forsvinner.

To tunge drivere står bak. Kommunene etterspør høyeste kompetanse, uansett kompleksitet på oppdrag. De ønsker å toppe laget i konkurranser og parallelloppdrag, med den konsekvens at ingen lokale tilbydere klarer å matche cv-bredde og - tyngde.

Samtidig ser de lokale, private utviklere at kontorene fra Oslo og København lager prosjekter med storby-briller på. Det er ofte tre-fire etasjer mer enn det lokale arkitekter ville begitt seg ut på. Derved forsvinner også private oppdrag ut av regionen.

Det er betimelig å spørre om vi er vitne til en strukturendring i bransjen, og om det er grunn til bekymring? Det ser ut til å gå mot færre og større praksiser, uten lokal tilhørighet i de mange stedene de opererer, og derfor med begrenset stedlig kunnskap.

Jeg har spurt Arkitektbedriftene hvor stor andel danske kontor har i det norske markedet. Det visste de ikke. Jeg har tidligere spurt om NAL, via sine medier, kan fortelle kommunene at lokal kompetanse har verdi, og at de derfor i større grad må etterspørre den. Og finne ut av det juridiske slik at det blir mulig også for innkjøpsavdelingene, som ofte legger de viktigste føringene.

Det har ikke kommet svar, ennå.