Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Hvem er viktigst i fremtidens byer? Bil eller folk?
Skal vi bygge for fremtiden, er det bilparken som må tilpasse seg. Ikke alt annet, skriver Betina Holt-Haraldsen og Annesofie Milner.
Av Betina Holt-Haraldsen og Annesofie Milner
Skal vi bygge for fremtiden, er det bilparken som må tilpasse seg. Ikke alt annet, skriver Betina Holt-Haraldsen og Annesofie Milner.
Av Betina Holt-Haraldsen og Annesofie Milner
Det er vi som samfunnsplanleggere som å stille krav til bilindustuen – og ikke omvendt, skriver innleggsforfatterne.
Foto: PexelsI oktober i år kom Sintef med nye anbefalinger om å utvide bredde på parkeringsplass for personbil, med utsagnet: Skal vi bygge for framtida, kan vi ikke basere oss på gårsdagens bilpark. Et utsagn som etter vår mening bør vrakpantes.
Sintef begrunner det med at: «Vårt syn er at funksjonell parkering, som muliggjør at alle kan sitte i bilen til den er parkert, vil bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker i parkeringshus.» Sikkerhet er noe man absolutt skal ta på alvor. Og vi forstår at det er komplekst å finne balansen mellom behovet for sikkerhet og trygg ferdsel, og utforming av funksjonelle, bæredyktige uterom. Men vi mener Sintef konkluderer litt for lett på løsningen, og ikke ser de negative aspektene i sammenheng.
En utvidelse av bredden vil føre til mer betong, mer asfalt, større p-kjellere og harde flater, og mindre plass til natur og opphold for mennesker. Det er vanskelig å forestille seg at 10 cm utvidelse per plass skal bety så mye, men signalverdien det gir er stor.
Ny teknologi har, og vil føre til mer presisjon i navigasjon og parkering, som egentlig bør bety en plassreduksjon som følge av at manøvreringsarealet blir mindre. Bilindustrien tiltrekker noen av verdens beste designmiljøer, og med svært romslige budsjetter.
Det må være mulig å arbeide med komfort og funksjonalitet, uten å nødvendigvis øke bredden på bilen eller plassen avsatt til å håndtere bilen. Her er det bilen som bør tilpasses disponert areal, og ikke omvendt.
Betina Holt-Haraldsen er daglig leder, COO Oslo, arkitekt og byplanlegger i BOGL.
Foto: BOGLBilindustrien har siden 1960-tallet hatt shotgun på hvordan vi planlegger byer. I dag legger bilgater og veier beslag på omkring 14 prosent av norske byers totale areal – og nå skal de få mer. Ifølge statistisk sentralbyrå har personbiler en gjennomsnittlig levetid på små 15–20 år. Våre veier, bygg og uterom skal vare mye lengre, og ikke nødvendigvis behøves endres ut fra bilindustriens nye trender.
Vi er ikke imot å ha tilgjengelig parkering for de som trenger det. Tilgjengelighet er helt avgjørende for å ha velfungerende byer for alle, men prioritering av parkeringsplasser er ikke den eneste veien til trygge og tilgjengelige byer. Tvert imot. Vi må utvikle nye løsninger, der vi tenker utenfor parkeringsplassen. Tenker utover bilen. I tillegg kommer det prinsipielle spørsmål om hvem som styrer og skal styre arealbruken i våre byer og steder. Skal det være bilindustrien eller innbyggerne som bor i byene? Vi er ikke i tvil.
Det er vi som samfunnsplanleggere som må stille krav til bilindustrien – og ikke omvendt.
Annesofie Milner er landskapsarkitekt i BOGL.
Foto: BOGLDette er foreløpig kun anbefalinger fra Sintef, men om dette blir standard vil det ha stor konsekvens for hvordan vi som arkitekter og landskapsarkitekter disponerer fellesområdene våre.
Vi mener man med fordel kan initiere en åpen og lærerik dialog mellom designfolk, industrien og forskningsinstitusjoner, slik at vi kan lære av hverandre og utvikle bedre løsninger. Løsninger som både sikrer funksjonell parkering og bærekraftig byutvikling.
