Hvorfor har vi sluttet å bygge for fremtiden?

Kvalitet varer – det er fakta

Petersen hevder at det er en feilslutning å anta at varighet er lik kvalitet. Jeg utfordrer ham til å definere kvalitet. Slik jeg ser det, er kvalitet nettopp det som gjør at et bygg står seg gjennom tidens tann – at det er robust, at det kan repareres og at det estetisk tåler skiftende trender.  Vi må slutte å bygge for at noe skal rives eller renoveres om fem, ti eller tretti år – det er uholdbart og dyrt. Hver gang et bygg må pusses opp eller fornyes, genereres nye utslipp fra både materialproduksjon og transport. Hvorfor skal vi godta det?

Bygger du med keramikk eller tegl, bygger du for at det skal vare. Ja, disse materialene har høyere utslipp under produksjon, men de varer i generasjoner. Når et bygg kan stå i 100 år uten å måtte byttes ut eller renoveres kontinuerlig, da begynner regnestykket å gå opp. Hva er miljøavtrykket til et bygg som konstant må vedlikeholdes eller rives? Transporten av varer, deponeringen av gamle materialer – dette er faktorer som må tas med i debatten. Jeg vil gjerne se tallene som underbygger dette.

Jeg er fristet til å referere til et oppløftende intervju med en interiørarkitekt i vårt nye bransjemagasin 1200 grader, Cecilie Clausen. Hun tenker ikke bare på oppdragsgiveren, men også på de som eventuelt flytter inn etterpå: «Dersom det flytter inn en ny familie her og renoverer en gang til, har jeg ikke gjort jobben min. Målet er at løsningene er så gjennomtenkte og bærekraftige at de kan vare i flere generasjoner».

Livssyklusperspektivet mangler i debatten

Det er lett å snakke om karbonavtrykk fra produksjonen av materialer, men hvor er analysen av hele livssyklusen? Å bygge med kortlivede materialer som tre kan se ut som et miljøvennlig valg ved første øyekast, men hva skjer om du må bytte ut fasaden etter 20 år? Hvor mye energi og ressurser går tapt i denne kontinuerlige syklusen av utskiftning og vedlikehold?

Keramikk og tegl trenger knapt vedlikehold, og når de først er på plass så står de der. Dette er bærekraft i praksis. Jeg sitter her og ser på bygninger som har stått i over 100 år, og som kommer til å stå i minst 100 år til – med minimalt vedlikehold. Jeg tør påstå at disse materialene, brukt riktig, representerer fremtiden for miljøvennlig bygging. Petersen skriver om materialer med lavt karbonavtrykk, men hvor bærekraftig er det egentlig når du må bytte dem ut etter kort tid? Hva er byggets svakeste ledd?

Rekruttering og håndverk – nøkkelen til bærekraftige bygg

Det er ikke bare materialene som teller. Håndverk og kvalitet i installasjon spiller også en avgjørende rolle. Dårlige beslutninger om byggematerialer skyldes ofte at vi presser priser ned til smertegrensen, noe som resulterer i bygg som ikke tåler tidens tann, hverken estetisk eller funksjonelt. Vi trenger dyktige håndverkere og god planlegging, og sikre rekruttering av flere til fagene. Hvis vi bygger riktig fra starten av, med holdbare materialer, vil vi også kunne redusere miljøbelastningen på lang sikt.

La oss heller ikke glemme leverandørene. Få dem tidlig med i planleggingen, så vi kan utveksle kunnskap og finne de beste løsningene sammen. Som et eksempel kan jeg nevne mulighetsstudiet vi utførte sammen med Transborder Studio og Oslo Badstueforening – et eksempel på hvordan samarbeid kan lede til de mest robuste, sirkulære og bærekraftige løsningene.

Petersen har rett i én ting: Vi må balansere varighet og utslipp. Men å bygge varige bygg er ikke bare en god idé – det er et imperativ. Vi må skifte fokus fra kortsiktige løsninger til å tenke langsiktig. Vi må bygge for fremtiden, samtidig som vi ivaretar dagens utslippsmål. Bygger vi med kvalitet, vil vi spare både miljøet og økonomien i lengden. Jeg tolker det Petersen skriver med at varighet ikke nødvendigvis er lik kvalitet.

Jeg vil hevde at varighet, når kombinert med robust og holdbart design, estetikk og funksjon som gir økt bokvalitet samt riktig håndverk, er den reneste formen for kvalitet.