Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Hytteboom, vindkraftbonanza og Googles sultne servere
En fortelling om arealbruk, fragmenterte planleggingsprosesser og vår forbruksverden.
Av Daniele S. Myrhaug
En fortelling om arealbruk, fragmenterte planleggingsprosesser og vår forbruksverden.
Av Daniele S. Myrhaug
Daniele S. Myrhaug er arkitekt MNAL og mastergradstudent i urbanisme, AHO.
Foto: privatNRK-serien «Oppsynsmannen» retter søkelyset mot et tema som har engasjert forskere fra ulike felt de siste årene. Serien belyser, med en god dose gammeldags folkeopplysning, hvordan tilsynelatende små valg kan få negative konsekvenser for omgivelsene våre.
Nedbygging av natur til fordel for massive hyttefelt med tilhørende brede motorveier, som frakter oss fra byen til hytta på kortest mulig tid, eller avskoging av store områder for å installere gigantiske vindparker som skal produsere grønn energi til å drive vår levemåte, er bare noen av tilfellene presentert av selvoppnevnte oppsynsmann Bård Tufte Johansen.
Eksemplene vist i serien illustrerer godt problematikken som urbanforsker og professor Neil Brenner har fokusert på i sin forskning innen «planetary urbanization». Sammen med Christian Schmid har Brenner spilt en viktig rolle i diskusjonen rundt et stadig mer komplekst og fragmentert nettverk av infrastruktur, logistikk og produksjon som ligger til grunn for moderne byer og regioner.
Forskere hevder at den tradisjonelle definisjonen av hva som er urbant ikke lenger er tilstrekkelig for å forstå dagens urbane og regionale dynamikk. I stedet fokuserer de på det de kaller «operasjonelle landskap» som knytter sammen ulike geografiske regioner gjennom logistikk, samt produksjons- og forsyningskjeder. Disse operasjonelle landskapene inkluderer alt fra transport- og kommunikasjonsnettverk til distribusjonssentre, fabrikker og annen infrastruktur som er avgjørende for den daglige driften av økonomien.
Operasjonelle landskap er overalt rundt oss. Et aktuelt eksempel er etableringen av Googles datasenter i Skien. Senteret er et direkte resultat av et eksponentielt økende behov for datalagringsplass i vårt digitale samfunn.
Informasjon svever ikke i det blå – den har et fast sted på jorden. Ved etablering av slike datasentre er utfordringer rundt arealbruk og nedbygging av natur ofte motkjempet med klimatilpasning av bygningsmasser, energieffektivitet og bruk av bærekraftige materialer som tre. Men en helt annen problemstilling står sentralt i dette tilfellet, nemlig kraftbehov. Googles datasenter i Skien har et enormt behov for energi. Det beregnes et forbruk på hele 5% av Norges totale kraftproduksjon.
Dette reiser en rekke spørsmål, blant annet hvor all denne energien skal komme fra. Energien må produseres et sted, og selskapet har riktignok investert i et vindkraftanlegg i Rogaland for å nå sitt mål om å være utslippsfrie innen 2030. Her belyser eksemplet godt hvordan lokale beslutninger kan ha nasjonale konsekvenser. Hvordan ser dette vindkraftanlegget ut, hvor er det plassert og hvor mye natur må bygges ned for å produsere såkalt grønn energi? Dette er bare noen av spørsmålene som bør stilles i kampen mot klimaendringer.
Eksemplet illustrerer tydelig den omfattende innvirkningen operasjonelle landskap har på den pågående klimakrisen. Tradisjonelle tilnærminger som fokuserer på enkeltbygninger som isolerte enheter er ikke lenger effektive. Et helhetlig perspektiv i planprosesser som tar hensyn til samspillet mellom bygninger, omgivelser og den globale konteksten er avgjørende.
Fragmenterte prosesser har hindret fremgang. Beslutninger tas ofte basert på umiddelbare behov og lokale ringvirkninger, noe NRK-serien belyser på en tankevekkende måte. Dette fører til ineffektiv ressursbruk, økte utslipp og manglende tilpasning til klimaendringer. Konsekvensene er synlige overalt: økt forbruk av energi og ressurser, forurensning av luft, vann og jord, tap av natur og biologisk mangfold, ekstremvær, og mye mer.
Klimakrisen er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor i dag. Den krever samarbeid mellom ulike sektorer og myndigheter samt en helhetlig tilnærming som tar hensyn til alle aspekter av problemet, fra individuelle handlinger til globale politiske strategier. Samarbeid på tvers av by-, region- og landegrenser er derfor helt avgjørende for å lykkes.
Arealbruk må effektiviseres på tvers av byer og regioner i Norge dersom landet skal oppnå sine klimamål innen 2050. Tiden er knapp, og handling er nødvendig.
