Meninger / Debatt
Oslos autoritære byutvikling i høyden
Av Anders Moen Hagalisletto
Ingen setter pris på å få brennesle på leggen mens man venter på 13-trikken
Ved å prioritere drift og vedlikehold av våre parker og byrom, investerer vi i et funksjonelt og estetisk bymiljø, og samtidig i nye arbeidsplasser og økt samfunnsengasjement, skriver Even Bakken.
Av Even Bakken
Ved å prioritere drift og vedlikehold av våre parker og byrom, investerer vi i et funksjonelt og estetisk bymiljø, og samtidig i nye arbeidsplasser og økt samfunnsengasjement, skriver Even Bakken.
Av Even Bakken
Even Bakken er landskapsarkitekt og gruppeleder for park og uterom i Norconsult.
Foto: privatMed full fart inn i den urbane villgjøringen av byene våre kan vi likevel ikke slutte å ta vare på våre omgivelser. Maren Bjerkeng, utviklingsdirektør i Aspelin Ramm, har påpekt at «Rewildingen» av byen kanskje noen steder har gått litt for langt. Ingen setter pris på å få brennesle på leggen mens man venter på 13-trikken i Vika.
Drift og vedlikehold av byens offentlige rom, inkludert parker og gater, er avgjørende for både funksjonalitet og estetikk. Og det er på høy tid at vi hever innsatsen og samtidig anerkjenner at disse oppgavene har betydelige samfunns- og arbeidsmarkedspotensialer.
Godt vedlikehold gir oss vakre uterom og muligheten til å skape et grønnere og mer bærekraftig bymiljø. I tillegg gir det oss en felles stolthet. Parkene våre er ikke bare rekreasjonsområder, men også viktige økosystemer som forbedrer luftkvaliteten og øker det biologiske mangfoldet i byen. Dette understreker behovet for kontinuerlig vedlikehold hvis vi skal ta den økologiske bærekraften på alvor.
Økt satsing på drift og vedlikehold kan også skape mange nye arbeidsplasser. Yrker som gartnere, landskapspleiere og andre spesialister innen grå, blå og grøntområder vil bli viktigere. Studier viser at gartnerarbeid ikke bare er bra for den fysiske helsen, men også har positive psykologiske effekter. Det kan bidra til økt trivsel og bedre livskvalitet for de som jobber med dette.
På NRKs Nyhetsmorgen hører vi om hvordan stadig flere sliter med psykiske helseutfordringer som angst og depresjon, her trekkes blant annet de unge frem. Arbeid i grønne omgivelser kan være en kraftig motgift mot disse problemene, og styrke samfunnets sosiale bærekraft. Forskning viser at det å jobbe i naturen reduserer stress, forbedrer humøret og gir en følelse av velvære.
Da jeg gikk på Gjennestad gartnerskole, en internatskole som så hele mennesket, fikk jeg oppleve hvordan anleggsgartnerfaget kan gi mestringsfølelse. Skolen var et hjem for flere med utfordringer, og jeg så hvordan klassekameratene blomstret når plener ble klippet, bed luket, og blomstene trivdes.
Lovordene kom ikke bare fra lærere, men også medelever og forbipasserende. For mange, inkludert meg selv, ble disse positive erfaringene en helt egen drivkraft til å fullføre studiene.
Grønne arbeidsplasser gir fysisk aktivitet og daglig kontakt med naturen. Dette har også en terapeutisk effekt. Ved å skape flere slike arbeidsplasser, bidrar vi til å bedre både økonomiske muligheter og folks psykiske helse. Å inkludere dette perspektivet i byutviklingsstrategier kan ha positive ringvirkninger for både individets helse og samfunnets velvære.
Investering i utdanning og opplæring innen disse yrkene kan også bidra til et mer variert og inkluderende arbeidsmarked. Vi trenger å få flere inn i arbeid fra arbeidsløshet hvis vi skal lykkes med den økonomiske bærekraften. Ved å fremme utdanning innen gartnerfaget, sikrer vi at flere får tilgang til meningsfulle jobber, samtidig som vi hever kvaliteten på våre felles uterom.
I en tid hvor klimabaserte løsninger er avgjørende, er det essensielt at vi tar vare på de regnbedene vi har anlagt. Det er naivt å tro at disse samfunnskritiske løsningene kan vedlikeholde seg selv. Som med vann- og avløpssystemer, bør vedlikehold av overvannsløsninger i grøntområder prioriteres i de kommunale budsjettene.
Kort sagt, ved å prioritere drift og vedlikehold av våre parker og byrom, investerer vi i et funksjonelt og estetisk bymiljø, og samtidig i nye arbeidsplasser og økt samfunnsengasjement. Dette er en vinn-vinn-situasjon som bør tas på alvor i vår tilnærming til bærekraft, byutvikling og arbeidsmarkedspolitikk.
Kanskje er tiden inne for å investere i mennesker som tar vare på våre grå, blå og grønne verdier. Landskapsarkitekter er klare til å bidra, med oppdaterte drifts- og skjøtselsplaner.
