Interiørarkitektens usynlige hånd – tiden er inne for rettferdig æresfordeling

Mennesket i sentrum

Et bibliotek, for eksempel, er ikke bare en visuell struktur, men et sted for lesing, kreativitet, læring og ro. Interiørarkitektens arbeid starter med å forstå menneskene som skal bruke rommet. Hvem er de? Hva trenger de for å trives, lære eller være kreative? Hvert prosjekt krever en helhetlig tilnærming der samfunnsbehov, historie og funksjon veves sammen. Dette handler ikke bare om estetikken i interiøret, men om å skape løsninger som fremmer trivsel og riktig bruk av rommet.

Samtidig er oppmerksomheten rettet mot konkrete detaljer som gjør en forskjell i hverdagen: Hvor kan barna trekke seg tilbake for å lese i fred? Hvordan skaper vi et miljø som inviterer til kreativitet eller konsentrasjon? Hvor er det best å spise matpakken? Gjennom nøye planlegging av alt fra materialvalg og møblering til tekniske tegninger og arealplanlegging sikrer interiørarkitekten at rommet fungerer optimalt for dem som skal bruke det – altså er brukeren og kunden alltid førende for valgene som tas.

Mens arkitekten ofte fokuserer på byggets ytre uttrykk og plass i bybildet, sørger interiørarkitekten for at byggets indre liv fungerer i praksis. Det er denne balansen mellom form og funksjon som gir bygget verdi for brukerne. Likevel blir interiørarkitektens bidrag sjelden fremhevet i media. Dette skaper en feilaktig forståelse av hvor mye arbeid som ligger bak rom som faktisk tjener menneskene de er ment for.

En kultur for usynliggjøring

Denne usynliggjøringen forsterkes av medienes tendens til å fremheve arkitekten som prosjektets eneste kreative drivkraft. I omtaler av nye prosjekter, fra store signalbygg til boliger, er det arkitekten som nevnes, mens interiørarkitekten og andre bidragsytere sjelden trekkes frem. Dette gir et skjevt bilde av hvordan vellykkede prosjekter faktisk blir til. 

Mangelen på anerkjennelse for interiørarkitekten handler delvis om uvitenhet. Mange oppfatter yrket som synonymt med interiørdesign – der interiørarkitekter feilaktig reduseres til valg av puter og gardiner. I virkeligheten er interiørarkitektur et fagfelt som jobber i skjæringspunktet mellom funksjon, estetikk og ergonomi, alltid med mennesket i sentrum.

Et bygg skapes i fellesskap

Arkitekten og interiørarkitekten har begge viktige roller i ethvert byggeprosjekt. Arkitekten setter rammen for byggets struktur og estetiske identitet, men det er interiørarkitekten som sikrer at denne visjonen blir praktisk, funksjonell og tilpasset menneskets behov. Vi holder den røde tråden gjennom prosjektet og sørger for at visjonen også inkluderer de små, men avgjørende detaljene.

Dette er med andre ord et helt essensielt samarbeid mellom ulike faggrupper, som alltid resulterer i de beste og mest gjennomtenkte løsningene.

For å endre denne kulturen må interiørarkitektene tørre å være tydeligere på sin rolle og kreve den synligheten vi fortjener. Våre organisasjoner bør jobbe for å øke forståelsen av faget og fremheve interiørarkitektens arbeid som en avgjørende del av et prosjekts suksess. Samtidig må journalister og medier bli flinkere til å anerkjenne alle faggruppene som bidrar i store prosjekter og gjøre ordentlig research. Samt at arkitektene må tørre å dele æren.

I en tid hvor bærekraft, brukerfokus og helhetlige løsninger er viktigere enn noen gang, trenger vi en ny måte å snakke om arkitektur på – en som ikke bare handler om hva som er «penest», og gjør seg best i arkitekturmagasiner, men hva som faktisk fungerer best for menneskene som skal bruke rommet.

Neste gang du leser om et nytt byggeprosjekt, eller opplever et rom som gir deg en god følelse, spør deg selv: Hvem står bak dette rommet? Hvis svaret ikke er åpenbart, er det verdt å etterspørre. For i arkitekturens verden, hvor hver detalj teller, er det på tide at vi også teller alle bidragsyterne.

Ikke bare for rettferdighetens skyld, men for å inspirere fremtidige generasjoner til å se verdien av sitt arbeid og kreve sin plass i lyset.