Meninger / Debatt
Interiørarkitektens bidrag til levende byrom
Av Trond Ramsøskar
Kister og planløsninger
Det ble hevdet at Sverre Pedersen hadde to pappmodeller av kister i henholdsvis målestokk 1:50 og 1:100 i brystlomma på tegnefrakken, skriver Sven Erik Svendsen.
Av Sven Erik Svendsen
Det ble hevdet at Sverre Pedersen hadde to pappmodeller av kister i henholdsvis målestokk 1:50 og 1:100 i brystlomma på tegnefrakken, skriver Sven Erik Svendsen.
Av Sven Erik Svendsen
Arkitekt, byplanlegger og professor Sverre Pedersen underviste på NTH (NTNU) i Trondheim. Her i 1942.
Foto: NTNU UniversitetsbiblioteketDa jeg leste om likkiste-håndteringen i Dombås kirke («Tegnet for lange kirkebenker», Arkitektur, 26.11.24), kom jeg til å tenke på den legendariske NTH-professoren Sverre Pedersen – også kjent som «Pæra» – som jeg dessverre aldri traff, men som det fremdeles sirkulerer nok av gode historier etter.
Blant annet blir det hevdet at han i brystlomma på tegnefrakken hadde to pappmodeller av kister i henholdsvis målestokk 1:50 og 1:100.
Når han vurderte tegninger ved gjennomgåelser og sensur tok han som regel fram den aktuelle modellen, og for å få bestått var det et minimumskrav at en kiste kunne fraktes problemfritt gjennom leiligheter, over reposer og ned trapper.
Det burde være en enkel oppgave for noen som forstår seg på slikt å utvikle et dataprogram for tilsvarende tester av planer og prosjekter – til bruk for dagens professorer.
