Kommunegården i Sandvika – forbilledlig rehabilitering?

Tross Brochmanns tilsynelatende manglende evne til å vurdere god norsk samtidsarkitektur i denne saken, er det imidertid gjennom antikvariske og arkitektfaglige prosesser slått fast at Kommunegården i den form den hadde var et regionalt kulturminne. Den trengte et vern.

Av hensyn til Kommunegårdens kvaliteter og av hensyn til Bærum rådhus, rettet en uavhengig arkitektgruppe en henstilling til kulturminnemyndigheten i Akerhus fylkeskommune om vern. Illustrasjonene til byggesøknaden synliggjør til alt overmål behovet for en slik henstilling.

Kulturminnemyndighetene reagert straks på byggherrens og Pilot arkitekters manglende varsling og forståelse for kvalitetene som lå i den eksisterende Kommunegården. Kommunen ble anmodet om å fremme plan for varig vern av eksteriøret.

Selv om kommunes egen strategi for kultur og arkitektur tilsa vern, aksepterte Bærum kommune aldri Kommunegården som et kulturminne. Grunnet langt fremskredet planarbeid stilte ikke kulturminnemyndighetene andre krav enn ny regulering, grundig antikvarisk dokumentasjon av Kommunegården og en bedre tilpassing til rådhuset.

Det ble et års utsettelse av innflytting i den utflyttede Kommunegården. Med andre ord ingen forbilledlig prosess.

Bærum kommune har høye bærekraftambisjoner. Høyeste bærekraftsmål (outstanding) ble politisk vedtatt for byggevirksomhet i kommunen. Det skulle gjelde for nye Kommunegården. Outstanding krever passivhusstandard og dermed altomfattende og unødvendig riving av vegger og tak. Miljøregnskapet for tiltaket blir derfor negativt for bygningenes antatte levetid. Kostbart og ikke særlig forbilledlig, hverken bærekraftmessig eller kostnadsmessig.

Ansatte i Bærum kommune har fått en flott og effektiv arbeidplass. Ingenting tilsier at et vern av Kommunegården som kulturminne ville stå i veien for et slikt mål. Derfor virker det skremmende at Brochmann synes å mene at den omfattende ødeleggelsen av et kulturminne var nødvendig for å skape god ny arkitektur.

Hvor mange stavkirker ble ikke revet med øye for det praktiske? Uten sammenligning for øvrig. Å fjerne det autentiske fra noen hovedverk er ikke forbilledlig.

I tillegg til å mene noe om Sandvikas sjel, bruker Brochmann anledningen til å fremme ideen om arkitektur som et kollektivt verk i fremtiden. Hvor noen starter opp og andre tar det videre. Ja, slik har vi det idag. Men det forutsetter at den som tar det videre har sett og har ydmykhet overfor skapt kvalitet – og evner å sikre kvaliteten videre!

Det ville være forbilledlig.